3. Kronisk betennelse og kroniske sykdommer

3.1 Grunnleggende aspekter ved helse

Den fysiske kategorien, eller den fysiske kroppen, handler om hvilken mat vi spiser.

Psykisk helse handler om tanker og følelser. Hver celle i kroppen har egen intelligens og egen hukommelse. Det er det som utgjør tankene. Tanker og følelser er produkt av behandlingen av dataene, inntrykkene som vi samler inn gjennom livet. De er vår tolkning av virkeligheten som omgir oss.

Vår fysiske kropp er «maskinvare» og vår mentale kropp er «programvare». Maskinvaren og programvaren kan ikke fungere med mindre de kobles til god energiforsyning. For energiproduksjon trenger vi sollys.

Det åndelige helsekategorien, uansett hva vi tror på, gjør at vi føler oss koblet til eller løsrevet fra universet vi lever i.

Når alle disse nevnte kategoriene er på samkjørte og i balanse, lever vi med letthet og er sunne. Hvis det oppstår en ubalanse som overskrider kroppens evne til å tilpasse seg og gjenvinne balansen, blir resultatet sykdom. Kroppen vår er smart og vet nøyaktig hva den skal gjøre. Spørsmålet er om vi behandler den med kjærlighet og respekt.

3.2 Immunresponsen

Livet er basert på kommunikasjon og samhandling med verden rundt oss. Hvis det finnes en ytre påvirkning kroppen opplever som skadelig, aktiveres immunsystemet.

Immunsystemets aktivitet er veldig kompleks, men ganske enkelt sagt, det finnes tre nivåer av forsvar: Anatomiske og kjemiske barrierer, medfødt immunitet og adaptiv immunitet.

Fysiske og kjemiske barrierer (enzymer i huden, slimhinner, tarmen, magesyre) er nok til å stoppe de fleste av sykdomsfremkallende faktorene, stoffer, patogenene.

Hvis disse barrierene brytes, trer medfødt immunitet i kraft 4-96 timer etter at «trusselen» kommer inn i kroppen. Den medfødte immunrespons oppnås ved å aktivere flere typer forsvarsceller som utløser en prosess som kalles fagocytose.

Det er en prosess der forsvarscellene trekker de sykdomsfremkallende stoffene, patogenet inn i sitt indre, løser de opp og nøytraliserer de. De spiser dem praktisk talt.

Immunsystemet er et av de mest perfekte systemene i kroppen som stadig forbedrer og utvikler seg. Hva utløser immunforsvarets første respons? Med ett ord: Anerkjennelse. La meg forklare: Når babyen går gjennom fødselskanalen, kommer den i kontakt med tidligere ukjente mikroorganismer, noe som stimulerer babyens immunitet. Organismens intelligens er slik at den forstår at de fleste mikroorganismer i miljøet er nyttige for oss, og at vi lever sammen og harmoni med dem. Derfor finnes det ingen defensive reaksjoner mot dem. Noen mikroorganismer er selvfølgelig skadelige for oss.

Ved å gjenkjenne dem skaper kroppen vår en tilpasningsdyktig / adaptiv immunrespons (evnen til å tilpasse seg hver nye ukjente årsak). Vi har et system for informasjonsinnsamling i mandlene. Vi vet at babyer legger ting i munnen. Babyer spiser ofte skitt. Ved å gjøre det introduserer de bakterier og virus til kroppen, slik at kroppen kan programmere forsvaret som vil følge dem gjennom livet. Så mandlene er naturens utdanningssenter for kroppen.

Adaptiv immunitet aktiveres hvis de sykdomsfremkallende stoffene, patogenet, ikke nøytraliseres ved reaksjon av medfødte immunceller. Denne reaksjonen oppnås gjennom en undergruppe av hvite blodlegemer kalt lymfocytter (B- og T-celler). Dette er en spesifikk, tilpasset og målrettet immunrespons som utvikles på en bestemt angriper. Kroppen vår er i stand til å programmere et spesifikt forsvar mot et ubegrenset antall patogener, men det tar tid å aktivere det (gjennomsnittlig 96 timer).

Den medfødte immunresponsen er således rask, men adressert til et begrenset spekter av patogener.  Den adaptive responsen går senere (vanligvis 3-4 dager), men er effektiv mot et ubegrenset antall patogener. Den adaptive immunresponsen har to viktige aspekter: Immunminne og toleranse. Det adaptive systemet kan «huske» at det har sett et bestemt antigen før ved å lage langlivede hukommelsesceller som forblir sovende i vevene til ytterligere eksponering for det samme patogenet (langvarig eller til og med livslang immunitet mot dette patogenet).                 

Medfødt og adaptiv immunitet opptrer i et samarbeid, synergistisk. Sammenkoblingen av medfødt, og adaptiv immunitet opprettholdes ved signalering (cytokiner) og direkte intercellulære kontakter. Ved å opptre sammen blir den medfødte og den adaptive immunitet forent og gir optimal beskyttelse mot patogener.

Spørsmål som en kan stille er da: Hvis vi har et så effektivt forsvarssystem, hvorfor oppstår kroniske sykdommer? Hva gjør at systemet er ineffektivt?

For å finne mulige årsaker, må vi se nærmere på til de grunnleggende aspektene ved helse.

3.3 Viktige aspekter ved ernæring

Kosthold er grunnlaget for fysisk helse. Derfor vil du ofte høre: “Du blir det du spiser”. Vi blir født med en liten kropp. Over tid, med matinntak, vokser og endres kroppen vår.

Du bør spise mat avhengig av dine preferanser og ønsker, avhengig av hva du vil med livet ditt. Et sunt kosthold handler ikke bare om riktig inntak av protein, fett og karbohydrater eller en viss mengde kalorier. Maten du spiser påvirker ikke bare din fysiske helse, men også hvordan du tenker, føler og opplever livet. Å spise intelligent betyr at du forstår hva slags drivstoff kroppen din trenger for å fungere på sitt beste. For eksempel: Du har kjøpt en bensinbil, men du fyller diesel på den. Den kan kanskje fremdeles bevege seg, men vil ikke oppnå maksimal kapasitet, og levetiden vil bli forkortet betydelig.

Spiser du visse matvarer blir kroppen lett og glad. Hvis du spiser annen mat, blir kroppen tung, kjedelig og nummen og søvnbehovet ditt øker.

Hva er viktig å vite om mat? 

Naturlig og bearbeidet mat – naturlig mat (friske grønnsaker, spesielt grønne grønnsaker, frukt, nøtter og frø) har, takket være fotosyntesen, en struktur som har en negativ membranladning og passer veldig godt sammen, er kompatibel med cellene i kroppen vår (se emne 2 – struktur av vann). Slik mat blir lett fordøyd og er veldig nyttig. Den inneholder enzymer, mineraler, vitaminer og næringsstoffer som vi trenger, og som gir kroppen energi. Derimot er bearbeidet mat «protonisk, positivt ladet», og den påvirker intracellulær energiproduksjon i mitokondrier negativt (se emne 2).

Forslag: Minst 40-50 % av ditt daglige matinntak bør være rå, ubehandlet mat.

• Fordøyelsestid for mat – Fordøyelsen av maten begynner i munnen med spyttets enzymer, og fortsetter videre i magen, deretter i tynn- og tykktarmen. Fordøyelse av fersk frukt og grønnsaker tar 2-4 timer, kokte grønnsaker 5-6 timer, mens fullstendig fordøyelse av kjøtt tar, avhengig av kjøttype, 24-72 timer.

Tenk om du holder denne maten utenfor kjøleskapet på sommertemperatur i samme tid (det er alltid sommer i fordøyelsessystemet vårt, p.g.a. kroppstemperatur). Frukt og friske grønnsaker vil være tilfredsstillende friske etter 2-4 timer, enda lenger, kokte grønnsaker står i fare for å ødelegges etter 6-7 timer. Se for deg hvordan kjøtt kan være om 1-3 dager!

Matødeleggelse er resultat av økt bakteriell aktivitet. Dette er nøyaktig hva som skjer i tarmen vår etter et overdrevet måltid som er vanskelig å fordøye. På grunn av den økte bakterielle aktiviteten i tarmen vil mat som tar lang tid og er vanskelig å fordøye, gå gjennom stadier av forråtnelse. Slik fordøyelse bruker mye energi, og de overfylte tarmene frigjør giftstoffer i blodomløpet.

Forslag: Etter måltid som er vanskelig og tungt å fordøye, ta en pause på minst 4-5 timer, og så ta et lett måltid rik på plantefibre som vil forbedre fordøyelsen.

• Måltidstiming, snacking og insulinresistens – Tilstrekkelig intervall mellom måltidene sikrer at maten blir riktig fordøyd, først og fremst gjennom galle- og bukspyttkjertelenzymer. Bukspyttkjertelen utskiller en viss mengde insulin etter måltid, avhengig av mengden karbohydratinntak. Celler trenger sukker for å produsere energi, og insulinets oppgave er å la sukker komme inn i cellen.
  
  Cirka 2 timer etter et måltid, ved hjelp av insulin, kommer glukose (som er det viktigste drivstoffet) inn i cellen. Dermed øker nivået av glukose i cellen, og i blodet synker det. Hvis vi ofte spiser snacks, spesielt søtsaker, mellom måltidene, eller vi drikker kaloririke drikker, stiger blodsukkernivået og fører til en økt insulinutskillelse. Stadig forhøyede insulinnivå gjør at cellemembranen blir ufølsom for insulinsignalet (ligner på når du blir ufølsom for høy musikk i en nattklubb, og etter en stund ikke lenger registrerer den). Resultatet er at insulin «ikke åpner døren» og glukose ikke kommer inn i cellen. Cellene er underernærte og får ikke nok energi, som er ledsaget av en konstant følelse av sult. Ubrukt glukose omdannes til fett og avsettes i fettvev og lever.
  
  Overvekt og insulinresistens er de viktigste indikatorene på det metabolske syndromet. Metabolsk syndrom er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer (metabolismen) som øker risiko for sykdom.

Akkumulering av fett, spesielt i midjeområdet, er ikke bare et estetisk problem. Dette fettvevet er et reservoar av giftstoffer, og enda viktigere er at fettvev er et organ som utskiller hormoner som leptin. Leptin er et hormon som skilles ut fra fett og den regulerer alle aspekter ved forbrenning, energimetabolisme, hormonell status og fertilitet.

Leptin sender informasjon til hjernen nærmere bestemt senteret hypothalamus og informerer den om at du har nok lagret fett og at den trenger å redusere matinntaket. Hvis vi lagrer for mye fett, forårsaker det at senteret i hypotalamus ikke lytter til de mange  leptinsignalene, og senteret blir ufølsomt for informasjonen som sendes (resistens mot leptin). Det sies at hvis du ikke er sikker på om du har leptinresistens, er den beste måten å finne det ut på å se seg selv i speilet. Leptinresistens er alltid ledsaget av kronisk betennelse i kroppen.

For å opprettholde insulin- og leptinfølsomhet – samt god fordøyelse, er det nødvendig å fordele måltidene riktig.

Forslag: Planlegg matinntaket på maksimalt 3 måltider om dagen. Det er ønskelig å ha 10-15 timer med faste (før sengetid og under søvn). Denne perioden gjør at kroppen kan rense seg for giftstoffer, bryte ned fettvev og regenerere (autofagi). 

• Eliminering av giftstoffer og leverfunksjon – Dessverre er det ikke uvanlig at mat inneholder patogener, giftstoffer, tungmetaller, tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, herbicider, pesticider. Alle giftstoffer som kommer inn i blodomløpet når leveren. I minuttet passerer 1,5 liter blod (1/4 av det totale blodvolumet) gjennom leveren. Leverceller konverterer de mottatte giftstoffene, ved hjelp av spesielle enzymer, til mindre giftige produkter som deretter elimineres trygt gjennom gallen eller nyrene. Hvis tarmens funksjon er nedsatt og dårlig fordøyd mat forblir der i lang tid, eller tarmen er gjennomtrengelig, permeabel for giftstoffer/lekk tarm, «suges» giftstoffene inn i blodomløpet og returnerer til leveren gjennom portalkretsløpet. Dette skader, traumatiserer leveren gjentatte ganger.
  
  I emne nr. 2 sa vi at leverceller inneholder mye mitokondrier, omtrent 20% av leverens volum. Årsaken til dette er at leverceller utfører en veldig intens jobb som krever store mengder energi.

Leveren har en ekstraordinær evne til å regenerere. Men hvis inntaket av giftstoffer overstiger i mengde og varighet leverens evne til å avgifte dem, vil det føre til skader på leverceller. Konsekvensen er overbelastning av kroppen med giftstoffer og leverceller kan ikke effektivt utføre andre funksjoner:

• Syntese, omdanning  av egne proteiner og plasmaproteiner som har forskjellige vitale funksjoner i kroppen
• Syntese av triglyserider og kolesterolsyntese som er viktig for galle, noen hormoner og D-vitaminproduksjon
• Opprettholde konstante blodsukkernivåer
• Metabolisme av vitaminer og mineraler (A, D, E, K, B12, folsyre, jern…) osv… 

Legemidler er spesielt problematiske for riktig leverfunksjon. De fleste legemidlene er giftige og fører til dysfunksjon i leverceller (simvastatiner kjent som kolesterolmedisiner, antibiotika, cytostatika, prevensjonsmidler, immunmodulerende medikamenter, smertestillende midler)

Disse effektene kalles bivirkninger av legemidler. Jeg vil kalle det den direkte effekten av legemidler. Deres negative effekt avhenger bare av hvordan leveren tåler de skadelige stoffene – og regenereres under tiden. Noen andre kjente giftige stoff for leveren er alkohol, mugg, narkotika, etc.

Hvis du har fått beskjed av legen din om å måle leverfunksjonsverdiene en gang i måneden, eller enda verre, oftere, vet du hvorfor det er slik.

3.4 Påvirkning av tanker og følelser på helsen

Tanker er basert på informasjon vi samler inn og resirkulerer. Alt menneskesinnet gjør er å behandle gamle data. Å håndtere tidligere hendelser eller bekymre seg for fremtiden utgjør omtrent 90% av den tiden mennesker bare tenker på livet, men ikke lever det.

Tanker aktiverer den limbiske delen av hjernen der visse kjemikalier (nevro-transmittere og nevrohormoner) deretter skilles ut. Dermed blir tanker, som egentlig er et elektrisk signal i hjernebarken, et kjemisk stoff som er grunnlaget for følelser. (Hypothalamus og hypofysen, som regulerer nesten alle vitale funksjoner i kroppen samt sekresjon av hormoner, er for eksempel en del av det limbiske systemet). Et annet navn for det limbiske systemet er den emosjonelle hjernen.

Hvis vi har hyggelige og lykkelige tanker vil de føre til utskillelse av serotonin (lykkehormon), endorfiner, oksytocin. Dette er stoffer som gjenoppretter cellebalansen og er gunstige for helsen. I kontrast til dem vil ubehagelige tanker føre til utskillelse av stresshormoner. Stresshormonene fører, gjennom en serie biokjemiske reaksjoner, til økt blodsukkernivå, insulinresistens, diabetes type 2, overvekt, høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og kronisk betennelse.

Så husk at følelser av sinne, raseri, tristhet, misunnelse osv. påvirker kroppen din på samme måte som om du drikker gift. Du kan ikke forvente at noen andre skal bli forgiftet av giften du lager i kroppen din fordi du er sint. Bare du vil bli forgiftet.

Håndtering av følelser, samt teknikker og verktøy for bevisstgjøring vil bli diskutert i emnene 6 og 8.

3.5 Kronisk betennelse som systemisk sykdom

Det er liten tvil om at de fysiske og psykiske helseforstyrrelsene (ubalanse i kosthold og tankegang) er blant hovedårsakene til kronisk betennelse i organismen.

Kronisk betennelse har en systemisk effekt og påvirker hele organismen. Forhøyede nivåer av glukose, insulin, leptin, cytokiner, frie radikaler (ustabile molekyler eller ioner med høy reaktivitet) i det sirkulerende blodet forårsaker betennelse i den tynne indre membranen i blodkar (vaskulært endotel), fra de største blodårene til kapillærene. Deres skader forårsaker innsnevring og for tidlig aterosklerose/ innsnevring av blodårer  

Derfor har pasienter veldig ofte symptomer på dysfunksjon i flere organer (hypertensjon, diabetes, dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen, fatigue, søvnløshet, hjernetåke). Kroppen kjemper for å gjenopprette balansen (homeostase), for å nøytralisere skadelige stoffer og reparere skader. Dette tømmer immunforsvaret og bruker mye energi.                                                     

Derfor vil symptomatisk terapi ikke ha stor effekt fordi man ikke behandler årsaken, man fikser bare konsekvensen. Samtidig, i forhold til symptomene, blir listen over legemidler lengre. Hvis du står med dilemma om legemidlet løser problemet ditt eller midlertidig reparerer skaden, kan du prøve å slutte å ta det, og du vil oppleve at alle problemene dine vil komme tilbake.

3.6 Energiproduksjon og fatigue

Alle aktiviteter, fysiske og mentale, krever energi. På samme måte som du lader telefonen din for å bruke den, må du lade dine egne batterier. Batteriene våre kalles mitokondrier, og vi har dem i alle celler. De har ingen lader eller kabler og kan ikke lades med strøm. Opplading skjer trådløst via sollys. For full batterifunksjon er det nødvendig med en tilstrekkelig lysrytme kalt døgnrytme (mer i emne 2).

Mennesker er den eneste arten på planeten som, på grunn av egen komfort, har skapt miljøet sitt i strid med naturlovene. Overdreven bruk av blått lys som sendes ut fra smarttelefoner, datamaskiner, TV-apparater, LED-lamper innendørs, kjøpesentre osv, spesielt om kvelden og natten, forårsaker forstyrrelser i døgnrytme og søvnmangel.

Dette fører til flere hormonelle og regulatoriske lidelser. Blått lys har en skadelig effekt gjennom fotopigmentet melanopsin (en proteinstruktur i øyet som absorberer lys) . Melanopsins signalering er assosiert med leptinveien (Leptin er et hormon som regulerer energibalansen). Utilstrekkelig soleksponering i løpet av dagen og utilstrekkelig søvn i et mørkt rom (som er betingelse for å tilbakestille døgnrytmen) har vist seg å forårsake redusert dopaminsekresjon. Dette manifesteres gjennom humørsvingninger, depresjon, apati. Dette forklarer tendensen til depresjon og dårlig humør i vintermånedene på grunn av kort dagslys.

Riktig regulering av døgnrytme ved riktig belysning (eksponering av lys over optimal tid og intensitet på dagtid) er avgjørende for energiproduksjon.

Basert på det ovennevnte, grovt sett, kan vi oppsummere at de viktigste årsakene til fatigue er:

1. Nedsatt energiproduksjon i mitokondrier forårsaket av utilstrekkelig lyssignalisering
2. Mitokondriell dysfunksjon på grunn av:
   • Redusert antall mitokondrier (mer i emne 4)
   • Nedbryting av mitokondrier ved kroniske betennelser

I neste emne vil vi diskutere hormese (stimulering gjennom dosert eksponering av stress), effekten av trening og fysisk aktivitet på helsen, samt påvirkningen av pusteøvelser på reguleringen av det autonome nervesystemet.

Alle aktiviteter, fysiske og mentale, krever energi. På samme måte som du lader telefonen din for å bruke den, må du lade dine egne batterier. Batteriene våre kalles mitokondrier, og vi har dem i alle celler. De har ingen lader eller kabler og kan ikke lades med strøm. Opplading skjer trådløst via sollys. For full batterifunksjon er det nødvendig med en tilstrekkelig lysrytme kalt døgnrytme

1. Chapter 1 – Introduction to the Immune Response, Primer to the Immune Response (Second Edition)2014, Pages 3-20
2. Kiecolt-Glaser JK. Stress, food, and inflammation: psychoneuroimmunology and nutrition at the cutting edge. Psychosom Med. 2010;72(4):365-369.
3. Minihane AM, Vinoy S, Russell WR, et al. Low-grade inflammation, diet composition and health: current research evidence and its translation. Br J Nutr. 2015;114(7):999-1012.
4. Sofi F, Abbate R, Gensini GF, Casini A. Accruing evidence on benefits of adherence to the Mediterranean diet on health: an updated systematic review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2010;92(5):1189-1196.
5. Riccio P, Rossano R. Undigested Food and Gut Microbiota May Cooperate in the Pathogenesis of Neuroinflammatory Diseases: A Matter of Barriers and a Proposal on the Origin of Organ Specificity. Nutrients. 2019;11(11):2714.
6. de Luca C, Olefsky JM. Inflammation and insulin resistance. FEBS Lett. 2008;582(1):97-105.
7. Weisberg SP, McCann D, Desai M, Rosenbaum M, Leibel RL, Ferrante AW Jr. Obesity is associated with macrophage accumulation in adipose tissue. J Clin Invest. 2003;112(12):1796-1808.
8. Khodabandehloo H, Gorgani-Firuzjaee S, Panahi G, Meshkani R. Molecular and cellular mechanisms linking inflammation to insulin resistance and β-cell dysfunction. Transl Res. 2016;167(1):228-256.
9. Martin SS, Qasim A, Reilly MP. Leptin resistance: a possible interface of inflammation and metabolism in obesity-related cardiovascular disease. J Am Coll Cardiol. 2008;52(15):1201-1210.

10. Tian G, Liang JN, Wang ZY, Zhou D. Emerging role of leptin in rheumatoid arthritis. Clin Exp Immunol. 2014;177(3):557-570.
11. Maydych V. The Interplay Between Stress, Inflammation, and Emotional Attention: Relevance for Depression. Front Neurosci. 2019;13:384. Published 2019 Apr 24. doi:10.3389/fnins.2019.00384
12. Decety, J., Cacioppo, J., Gouin, J., Hantsoo, L., & Kiecolt-Glaser, J. (2011-09-12). Stress, Negative Emotions, and Inflammation. In The Oxford Handbook of Social Neuroscience. : Oxford University Press. Retrieved 26 Jul. 2020, from https://www.oxfordhandbooks.com/view/10.1093/oxfordhb/9780195342161.001.0001/oxfordhb-9780195342161-e-054
13. Genre F, López-Mejías R, Miranda-Filloy JA, et al. Adipokines, biomarkers of endothelial activation, and metabolic syndrome in patients with ankylosing spondylitis. Biomed Res Int. 2014;2014:860651.
14. Hansson GK. Inflammation, atherosclerosis, and coronary artery disease. N Engl J Med. 2005;352(16):1685-1695.)
15. Chovatiya R, Medzhitov R. Stress, inflammation, and defense of homeostasis. Mol Cell. 2014;54(2):281-288. doi-:10.1016/j.molcel.2014.03.030
16. Myhill S, Booth NE, McLaren-Howard J. Chronic fatigue syndrome and mitochondrial dysfunction. Int J Clin Exp Med. 2009;2(1):1-16.