- Begrepet fysikalsk medisin
- Elektroterapi
- Terapeutisk ultralyd og sonoforese
- Magnetoterapi
- Lysterapi
- Massasjeteknikker i fysioterapi
- Balneo-klimaterapi

5.1. Begrepet fysikalsk medisin
Behandling av kroniske inflammatoriske revmatiske sykdommer er basert på en kombinasjon av medikamentell og ikke-medikamentell terapi. Ryggraden i den ikke-medikamentelle behandlingen er fysioterapi. Forståelsen av begrepet fysikalsk behandling er forskjellig i forskjellige deler av verden. I noen land refererer fysikalsk medisin og rehabilitering til bruk av medisinsk øvelse, trening og manuelle teknikker for behandlingens skyld. På den andre side er fysikalsk medisin i mange land et bredere begrep som inkluderer bruk av andre fysiske faktorer til terapeutiske formål (vann, strøm, lys, lyd, magnetfelt, osv).
Svært ofte er institusjoner som arbeider med fysikalsk medisin og rehabilitering bygget på steder som har naturlig mineralvann og helbredende gytje eller gasser. Bruk av disse naturlige faktorer i behandlingen heter balneoterapi (lat. Balneum – «bading»). Balneoterapi er en allment akseptert behandlingsmodalitet, enten som en del av fysikalsk behandling og rehabilitering, eller som en «spa-behandling».
Institutt «Dr Simo Milosevic» i Igalo er en av de største institusjonene for rehabilitering og fysikalsk medisin i Sørøst-Europa med mer enn 70 års tradisjon. Instituttet ble bygget på kysten ved havet som inneholder helbredende gytje, og mineralvannkilde nær kysten.
Den gunstige effekten av helbredende gytje på menneskers helse ble lagt merke til på 1940-tallet, før andre verdenskrig. Dette var grunnen til å bygge et spa i Igalo med ideen om å bruke helbredende gytje og mineralvann til terapeutiske formål. I løpet av de siste tiårene har kurstedet Igalo utviklet, modernisert og forbedret seg takket være entusiasme, profesjonalitet og kunnskapsoverføring. I dag brukes et bredt spekter av terapeutiske fysikalske modaliteter ved instituttet. Denne teksten vil diskutere prinsippene for handling, bruksmåte og terapeutiske effekter av de mest brukte terapeutiske teknikkene. Jeg synes dette er nyttig for å forstå hvorfor en terapi foreskrives og hvilke effekter den har.
5.2 Elektroterapi
Elektroterapi er anvendensen av elektriske strømmodaliteter til terapeutiske formål. Seksjonen for klinisk elektrofysiologi ved American Physical Therapy Association (APTA) publicerte i 1986 retningslinjer for standardisering av terminologi innen elektroterapi, som ble revidert i 2001. I henhold til APTA-standardisering er alle modaliteter av elektrisk strøm som brukes i terapi delt inn i tre grunnleggende grupper. Disse er:
- Likestrøm / galvanisk strøm. Den utføres med gummielektroder eller i kombinasjon med vann (firecellet bad og hydrogalvanisk bad). Galvanisk strøm brukes også til å injisere medisiner gjennom huden (iontoforese eller elektroforese)
- Vekselstrøm (strøm flyter skiftevis i en eller annen retning, uten intervall mellom sykluser)
- Pulsstrømmer – strømmen flyter i pulser, og mellom to påfølgende pulser er et intervall uten elektrisk aktivitet.
Antall pulser eller sykluser per tidsenhet er frekvens (Hz). I henhold til frekvensen er terapeutiske strømmer delt inn i lavfrekvente strømmer (opp til 1000 Hz), mellomfrekvensstrømmer (1000-100 000 Hz) og høyfrekvente strømmer (mer enn 100 000 Hz).
De mest brukte modaliteter av likestrøm i fysioterapi er:
Generelt sett bør elektroterapi, magnetoterapi, samt ultralyd og laser ikke brukes i følgende tilfeller: hvis en hjertepacemaker er implantert; I områder der metallimplantater er til stede (unntatt interferensstrøm); I graviditeten; Hos pasienter med malignitet; Med bløding.


Iontoforese/Elektroforese
Betingelsen for å injisere medisin gjennom huden ved hjelp av elektrisk strøm er at medisinen oppløses i løsning i ioner, dvs. positivt eller negativt ladede partikler som deretter føres inn i kroppen fra en passende, positiv eller negativ elektrode. En annen betingelse er sunn hud på behandlingsstedet. Etter at elektrodene er plassert, slås apparatet på og den galvaniske strømmen forsterkes gradvis til man føler kribling eller lett svie. Prosedyren, avhengig av pasientens individuelle toleranse, varer 10-20 minutter og brukes en gang om dagen, vanligvis i 5-10 dager, avhengig av diagnose og type medisin. Sammenlignet med andre metoder for injisering av medikamenter har iontoforese en rekke fordeler:
- medisinen har en langvarig effekt, fordi den lagres i huden
- metoden har en uttrykt lokal effekt (når man bare vil behandle visse områder, og unngå den generelle effekten)
- gastrointestinal intoleranse unngås og leverblodstrøm blir omgått
- inntak av medisin er smertefritt
Den største ulempen med iontoforese er muligheten for hudirritasjon og manglende evne til å nøyaktig estimere dosen av inntatt medisin.
Iontoforese har vært gjenstand for mange kliniske studier.
Diadynamisk strøm (Bernards strøm)
Diadynamisk strøm (DD) er en lavfrekvent pulsert likestrøm. Den påføres ved hjelp av plate- og koppelektroder.
Den kan brukes: På ømme punkter; Langs en nerv; På visse deler av ryggraden (ved siden av ryggraden, tvers over eller i lengderetningen); Langs blodkaret.
Etter at elektrodene er plassert, slås apparaten på og intensiteten økes gradvis. Ved en viss strømintensitet er det en følelse av svie, kribling og vibrasjon. Dette er terskelen til irritasjon. Med en ytterligere økning i intensitet, oppstår muskelsammentrekning, og hvis intensiteten øker ytterligere, oppnås terskelen til smerte. Mellom terskelen til irritasjon og terskelen til smerte er sonen for fysiologisk handling, dvs. intensitet som har en terapeutisk effekt. DD-strøm har flere forskjellige pulsmodulasjoner og unngår dermed vevstilpasning (egenskapen til vev for å slutte å reagere fordi den blir vant til strømmen).
DD-strømmer brukes vanligvis en gang om dagen i en serie på 7-14 dager. Om nødvendig kan behandlingen gjentas etter en pause på 3-4 uker.
DD-strømmer brukes til: smerter i område med perifere nerver, myofascial smertesyndrom, artrose og leddgikt i fasen av alvorlig smerte, smerter i nakke og korsrygg, migrene mv.

Interferensstrøm
Interferensstrøm (IF) er en modulert vekselstrøm som genereres ved å krysse to mellomfrekvensstrømmer. Dette sikrer at strømmer som ikke irriterer huden blir brukt som strømkomponenter, og den resulterende strømmen som oppnås ved interferens (gjensidig innflytelse) er av tilstrekkelig intensitet for målvevet.
IF-strømmen brukes som en firepolar strøm (ved bruk av 4 elektroder) eller bipolar strøm (ved bruk av 2 elektroder). Effekten oppnås i kryssningspunktet mellom elektrodene. Den fysiologiske effekten av IF-strøm er i utgangspunktet irriterende. De viktigste terapeutiske effektene av bruk av disse strømmer er smertelindring, økt blodstrøm, redusert hevelse og muskelstimulering.
IF strøm brukes ofte en gang om dagen, i en serie på 7-14 dager. Om nødvendig kan behandlingen gjentas etter en pause på 3-4 uker.
Anvendelsen av disse strømmer er i: nakke- og korsryggsmerter, artrose i perifere ledd, leddgikt, ankyloserende spondylitt, fibromyalgi, smerter langs perifere nerver (f.ex. isjias), tilstander etter skader og brudd,mv.
Transkutan elektrisk nervestimulering
Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er en ikke-invasiv billig teknikk for selvbruk som stimulerer perifere nervefibre for å lindre smerte.
Avhengig av frekvensen, varigheten og pulsens intensitet, brukes tre TENS-modaliteter: konvensjonell, TENS som ligner på akupunktur og kort intensiv TENS. Konvensjonell TENS brukes i seanser på 45-60 minutter, en til to ganger om dagen, noen ganger til og med 24 timer kontinuerlig. De to andre modaliteter brukes i form av en kort prosedyre på 15-30 minutter.
I henhold til USA:s Nasjonal Standard for TENS er den primære indikasjonen for TENS lindring og behandling av kronisk resistent smerte og posttraumatisk og postoperativ smerte.

5.3. Terapeutisk ultralyd
Lyd er et longitudinal (langsgående) flimmer av materiepartikler, som i form av fortykning og fortynning sprer seg gjennom gasser, væsker og faste stoffer.
I følge oppfatningen av det menneskelige øret er lyd delt inn i: infralyd (frekvenser opptil 16 Hz), lyd (16-20 000 Hz) og ultralyd (mer enn 20 000 Hz eller 20 MHz).

I terapien brukes ultralyd med frekvens på 0,75-3 MHz. Hastigheten til forplantning av ultralyd er ikke konstant, men avhenger av tettheten og elastisiteten i vevet det sprer seg gjennom. Ved grensen mellom to miljøer med forskjellige tettheter reflekteres eller brytes ultralyd. Derfor er det nødvendig med et transmisjons middel (kontaktmedium) i terapeutisk anvendelse for å muliggjøre overføring av ultralydsenergi til kroppen. De beste senderne er gelatinøse stoffer og stille vann. Vann som kontaktmedium brukes oftest ved anvendelse av ultralyd på små og ujevne overflater som hender og føtter, på en slik måte at den behandlede delen av kroppen senkes ned i et kar med vann.
Den fysiologiske virkningen av ultralyd er basert på to effekter: mekanisk og termisk.
- Den mekaniske effekten er basert på: vevsmikromassasje på celle- og subcellulært nivå og mikroflyt av kroppsvæsker, noe som forbedrer utveksling av materier og metabolisme
- Den termiske effekten av ultralyd er basert på oppvarming av vev med høyt innhold av kollagen og lavt innhold av vann (arrvev, sener, leddbånd, leddkapsel, menisk …)
Ultralyd brukes ved å plassere ultralydhode, som er tidligere påført med gel som et kontaktmedium, på et bestemt område av kroppen og deretter behandles den terapeutiske sonen med langsgående eller sirkulære bevegelser. Ved kontinuerlig bevegelse av ultralydhodet oppnås en jevnere indre oppvarming av vevet.
Dosering av ultralydbølgenes styrke avhenger av om du vil oppnå en mer mekanisk eller mer termisk effekt. Prosedyren varer vanligvis 4-8 minutter. Etter skade brukes ultralyd så tidlig som mulig for å gjenopprette vevet, en til to ganger om dagen i 6 til 8 dager. Ved kroniske tilstander brukes den en gang om dagen i opptil 2 uker, i noen tilfeller i flere uker.
Fordelen med ultralyd er at den øker varmen i dype vev, den er smertefri og prosedyren er kort.
Forhold der bruk av ultralyd er nyttig: Stivhet i ledd; Omdannelse av arrvev; Smerter og muskelspasmer på grunn av revmatiske prosesser, degenerative prosesser og skader; Subakutt og kronisk betennelse i bløtvev; Forhold etter sene-, leddbånd- og beinskader.
Sonoforese
Sonoforese er prosessen av injisering et medikament gjennom huden ved hjelp av ultralyd. Ultralyd øker hudens permeabilitet og øker dermed bevegelsen av medikamentpartikler. Påføringsteknikken er den samme som for konvensjonell ultralydterapi. Legemidlet tilsettes transmittermediet eller gnis inn i huden og behandles deretter med ultralyd. Sonoforese inkluderer oftest steroide antiinflammatoriske legemidler (hydrokortison og deksametason), ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (diklofenak og ketoprofen) og bedøvelsesmidler (lidokain).
5.4. Magnetoterapi
I fysikalsk medisin brukes i stort sett et lavfrekvent pulserende magnetfelt. Apparat som brukes er delt inn i:
- Magnetoterapi-apparat som produserer et overveiende magnetfelt (solenoider, lokale magneter og magnetmatte)
- Apparat for elektromagnetisk terapi (produserer magnetisk og elektrisk felt av samme verdi)
Det som skiller magnetoterapi fra andre fysikalske modaliteter er atermi (den endrer ikke vevets indre temperatur). Dette tillater anvendelse av magnetoterapi i tilstander der utføring av varme er uønsket.

Magnetoterapiens virkning:
- Den endrer permeabiliteten til cellemembranen og påvirker balansen mellom ioner på den indre og ytre siden.
- Magnetfeltet regulerer membranpotensialet (elektrisk spenning som er karakteristisk for membranen til hver levende celle). På denne måten forbedrer det energibalansen til cellen (50% av cellenergien blir brukt på opprettholding av membranpotensialet).
- Stimulerer osteogenese (beindannelse) samt brusk- og bindevevregenerering.
- Utvider små arterielle blodkar, reduserer blodets tetthet og klebrighet og forbedrer dermed oksygentilførsel og metabolisme i vevet.
Magnetoterapi brukes til: Brudd som heler sakte og med vanskeligheter, skader på ledd, leddbånd, sener og muskler, osteoporose, inflammatoriske, degenerative og ekstraartikulære revmatiske sykdommer, perifere sykdommer i blodkar mv.
5.5. Lysterapi
Lys brukes til behandling fra kunstige kilder (fototerapi) og fra en naturlig kilde – sol (helioterapi). Lys er en del av det elektromagnetiske spektret, alt fra mikrobølger på den ene siden og røntgenstråler på den andre. Når det føres gjennom et prisme, spaltes lys i synlige stråler (rød, oransje, gul, grønn, blå og lilla) og usynlige stråler (infrarød og ultrafiolett). Synlige stråler har en bølgelengde på 760 nm til 400 nm. Lysområdet vi registrerer med synet er veldig lite i forhold til hele lysspekteret.

Lys som vi bruker oftest i fysikalsk medisin er:
- Sollux lamper som emiterer infrarøde (IF) stråler
Bruk av IF-stråler forårsaker en økning i varmen i det behandlede områdets overflatelaget fordi IF-strålene bare når til dybden av huden. Dette reduserer lokal smerte og muskelspenninger. De har en gunstig effekt på sårheling.
- Kvartslamper og lysrør som avgir ultrafiolette (UV) stråler
UV-stråler støtter og akselererer biokjemiske reaksjoner. De hjelper også med å skape vitamin D3 i huden, som deretter oversettes til aktiv form i leveren og nyrene. Den grunnleggende anvendelsen av UV-stråler er i behandling av psoriasis, atopisk eksem, kviser, samt for å forbedre sårheling.

- Laser (Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation) er kilde til sammenhengende lysstråle (samme bølgelengde, samme fase og samme bevegelsesretning). I fysikalsk medisin brukes lasere med lav effekt (opptil 500 mW), i en dose som ikke forårsaker en følelse av oppvarming i det bestrålte vevet.
Ved anvendelse av lasere brukes en monodiodesonde til å bestråle mindre punktområder (for eksempel smertepunkter eller akupunkturpunkter), og en multidiode-klyngesonde brukes til å bestråle større områder.
De absorberte laserstrålene akselererer metabolske prosesser, stimulerer energiproduksjon i celler, forbedrer mikrosirkulasjon, og dermed gjenoppretting og helbredelse av vev. Laserstråler lindrer smerte, reduserer betennelse og hevelse.
Laser med lav effekt er nyttig for: sårheling, bløtvevsskader, leddsykdommer, lindring av smerter av forskjellige opprinnelser.
Under bruk av laser er vernebriller nødvendige for både pasienten og terapeuten.
5.6. Manuell massasje
Klassisk manuell massasje er et system av metodiske håndbevegelser, dvs. håndgrep: stryking, knaing, gnidning, banking og vibrasjon. Avhengig av sykdomstype og behandlingsmål, brukes et av grepene, men prosedyren starter og slutter alltid med stryking.
Effekten av massasje er basert på mekanisk stimulering av proprioreseptorer (sensoriske reseptorer plassert inne i bindevev, muskler og bindevevshinne, ledd og leddbånd), der refleksreaksjoner i vev og organer oppstår.

Noen av effektene av massasje er:
- Øker arteriell blodstrøm, lokal metabolisme og eliminering av skadelige metabolske produkter
- Lindrer muskelsmerter og tetthet
- Øker hudens elastisitet og aktivitet av svette og talgkjertler
- Reduserer generell utmattelse og har en avslappende og beroligende effekt
I tillegg til den klassiske manuelle massasjen, brukes ofte spesifikke massasjeteknikker i terapien:
- Manuell lymfatisk drenasje er en teknikk der trykkes vevet mildt og dosert med spesielle håndgrep. Dette hjelper for å fjerne overflødig intercellulær væske, som manifesterer seg som vevshevelse, gjennom lymfesystemet. Manuell lymfatisk drenasje brukes til: hevelse etter traumer og sportsskader, hevelse etter operasjon og stråling av ondartede svulster, statisk hevelse på grunn av utilstrekkelig fysisk aktivitet og nedsatt venøs sirkulasjon.
- Segmentmassasje er en teknikk som behandler refleksogene soner. Spesiell oppmerksomhet er rettet mot de såkalte maksimale punkter, dvs. punkter der smerte er sterkest. Den brukes mot leddsykdommer, tilstander etter skade, hodepine, osv…
- Shiatsu er en manuell akupressur og passiv-kinesiologisk behandlingsteknikk. Dette betyr at terapeuten først trykker med håndflaten langs pasientens rygg, der det er tett nettverk av nerver, og forårsaker avslapning. Deretter trykker han på visse akupunkturpunkter (akupressur), og deretter bøyer og strekker visse segmenter av pasientens kropp. I shiatsu-teknikken brukes også leningsteknikk (terapeuten trykker med egen vekt, ved å lene seg på pasienten med fingrene, hendene, albuene, knærne eller føttene sine).
5.7. Balneo-klimatoterapi
Balneoklimatoterapi inkluderer bruk av helbredende gytje, mineralvann, klimatoterapi og thalassoterapi.


Gytjen fra Igalo utnyttes fra havet i Igalo bukten. Det viktigste særpreget knyttet til den er høy konsentrasjon av mineraler og biologisk aktive stoffer.
Gytjen blir til når minerale sedimenter fra elven Sutorina og saltvann leier seg. Dette skjer med hjelp av den spesielle verden av havets flora og fauna, lavt havdyp, høy solar utstråling, mykt land og gunstige geohydrologiske og klimatiske faktorer.
Sammensetningen av mineraler i Igalos gytje kan du se på: http://igalospa.com/no/medisin/naturlige-faktorer/gytje/
For terapeutisk bruk varmes den helbredende gytje opp. Den utføres lokalt eller i form av en helkroppspakke ved en temperatur på 42-45° C, eller i form av gytjebad blandet med mineralvann ved en temperatur på 38-39 ° C.
I tillegg til den kjemiske effekten, basert på den kjemiske sammensetningen, har gytje også viktige fysiske egenskaper: Høy varmekapasitet (holder på varmen i lang tid); En spesifikk struktur som gjør det enkelt å feste huden; Elektromagnetisme og Radioaktivitet.
De terapeutiske effektene av gytje er utvidelse av blodkar (vasodilatasjon), økt sirkulasjon, avslapning av muskler og lindring av smerte.
Mineralvann «Igaljka» har flere kilder nær munningen av elven Sutorina. Sammensetningen domineres av mineraler og bioaktive stoffer – Na (+), Ca (2+), Mg (2+), samt klorider, hydrokarboner og sulfater. Naturlig mineralvann er kaldt, så det varmes til terapeutiske formål. Den brukes i svømmebassenger ved en temperatur på 32-34° C, og i bad ved en temperatur på 36-38° C. I følge sin mineralsammensetning tilhører Igaljka saltvann og har derfor en sterk anti-edematøs effekt (reduserer hevelse).

I mineralbassenger brukes det til å gjennomføre forskjellige gymnastiske øvelser og svømming. Dette bruker termisk, kjemisk og mekanisk (hydrostatisk trykk og skyvekraft) virkning av vann. Terapeutiske prosedyrer i bassenget varer vanligvis omtrent 30 minutter.
I form av bad brukes det som et avslappende varmt bad eller aromabad (hvis aromaterapeutiske oljer og ekstrakter tilsettes), «boblebad» med samtidig bruk av luftbobler som bidrar til effekten av avslapning og mikrosirkulasjon.
Det brukes ofte en kombinasjon av badekar og dusj (undervanns dusjmassasje). Ved hjelp av en kompressor suges vannet fra badekaret inn og ledes ut gjennom en gummislange. Utløpsvanntrykket er vanligvis 0,5-2 bar. Terapeuten masserer pasientens kropp med dusj, i langsgående, spiralformede eller sirkulære bevegelser, alltid i retning av venøst blod- og lymfesirkulasjon. Vannstråle i rett vinkel virker på muskler, bein og ledd, og vannstråle i skrå vinkel virker på huden og subkutant vev. Terapeutiske bad varer i 15 minutter.

Klimatoterapi
Vær er den fysiske tilstanden i den nedre atmosfæren over et bestemt område på et bestemt tidspunkt eller kort tidsperiode. Klima er den midterste tilstanden i den nedre atmosfæren over et bestemt område over lang tid. Været er skiftende, mens klimaet er relativt konstant og endrer seg sakte. Klimatiske faktorer er delt inn i:
- Atmosfæriske eller meteorologiske faktorer (temperatur, fuktighet, luft- og vindbevegelse, atmosfærisk trykk, skydekke, nedbør, atmosfærisk elektrisitet)
- Kosmiske faktorer (solstråling, kosmisk stråling, endring av dag og natt, årstidsskifte)
- Telluriske eller terrestriske faktorer (jordens magnetisme, radioaktivitet, geografisk beliggenhet, flora, vann)
Igalo har et kystklima. Den terapeutiske effekten av kystklimaet heter thalassoterapi.
Thalassoterapi
Thalassoterapi er behandling med naturlige helbredende faktorer som er karakteristiske for havet og kysten. Disse faktorene er: kystklima, sjøvann, solstråling, aerosol, gytje, sand og alger.

Sjøen er et stort reservoar av varme. Vannets høye spesifikke varme, solstrålenes inntrenging relativt dypt i vannet, vannets konstante bevegelse, fordampning og kondens, bidrar til den relativt langsomme oppvarmingen og avkjølingen av havoverflaten. Dette forårsaker en svak termisk variasjon av atmosfærens lager i kontakt med havoverflaten. Derfor er kystklimaet mildt sammenlignet med klimaet på kontinentet som det grenser til.
Sjøvann dekker 70,8% av jordoverflaten. Saltinnholdet i Adriaterhavet er 36-37g/dm3. Mer enn 77% er natriumklorid, mens resten er laget av magnesium-, kalium-, kalsiumsalt … Sjøvann er en fortynnet ionisert løsning. Den inneholder mer enn 92 kjemiske elementer, organisk materiale, gasser og radioaktive stoffer. Når man bader, påvirker sjøvann menneskekroppen med varme, hydrostatisk trykk og skyvekraft, og med kjemiske ingredienser som opptas gjennom huden. Samtidig virker solstråler, aerosol og havbølger på kroppen under bading. Reaksjonen på svømming i havet består av to faser:
- Den første fasen er primær kjøling og varer 30-60 sekunder. De små blodkarene i huden trekker seg sammen og hudtemperaturen nesten når temperaturen på sjøvannet. Samtidig utvider dype blodkar seg og øker blodstrøm til de indre organene for å opprettholde den indre kroppstemperaturen.
- Den andre fasen er aktiv oppvarming, den er mer kompleks og varer lenger. Blodkarene i huden utvider seg, huden blir varm og rød. På grunn av bevegelse i vann og svømming øker omsetningen av næringsstoffer og behovet for oksygen og akkumuleres varme i kroppen. Svømming i havet belaster det kardiovaskulære systemet og lungene og virker som en trening for kroppen.
I teksten har jeg nevnt bare noen av de terapeutiske modalitetene som brukes på Institutt Igalo.
Du kan lese om kinesiterapi, dvs. medisinske øvelser og fysikalsk trening i artikkel 4.
Hvordan kombineres terapeutiske modaliteter, hvordan lages en individuell behandlingsplan og hva er det i den terapeutiske planen som er viktig for å oppnå maksimal terapeutisk effekt, vil være temaer i artikkel 7.
I neste artikkel vil temaene være mental og emosjonell helse, følelsesstyring og avslapningsteknikker.
Bemerk: Professor V. Mihajlovics bok «Terapeutiske fysikalske modaliteter» var til stor hjelp når jeg skrev denne artikkelen.
Referanser
- Electrotherapeutic terminology in physical therapy / Section on Clinical Electrophysiology, American Physical Therapy Association. Alexandria, Va. : The Association; 2001
- Todd A. Evans, Jennifer R. Kunkle, Krista M. Zinz, Jessica L. Walter, and Craig R. Denegar, The Immediate Effects of Lidocaine Iontophoresis on Trigger-Point Pain, Journal of Sport Rehabilitation 2001, 10: 287
- Tiziano Marovino, DPT, MPH, DAIPM, Claire Graves, Iontophoresis in Pain Management, Practical Pain Menagement, 2011, Volume 8, Issue 2
- Bélanger, Alain. Evidence-based guide to therapeutic physical agents. Philadelphia : Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins, 2010
- Rocha CS, Lanferdini FJ, Kolberg C, Silva MF, Vaz MA, Partata WA, Zaro MA. Interferential therapy effect on mechanical pain threshold and isometric torque after delayed onset muscle soreness induction in human hamstrings. J Sports Sci. 2012;30(8):733-42. doi: 10.1080/02640414.2012.672025. Epub 2012 Mar 29. PMID: 22458660.
- DE Domenico G. Pain relief with interferential therapy. Aust J Physiother. 1982 Jun;28(3):14-8. doi: 10.1016/S0004-9514(14)60769-8. PMID: 25025845.
- Noble JG, Henderson G, Cramp AF, Walsh DM, Lowe AS. The effect of interferential therapy upon cutaneous blood flow in humans. Clin Physiol. 2000 Jan;20(1):2-7. doi: 10.1046/j.1365-2281.2000.00207.x. PMID: 10651785.
- Johnson M. Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation: Mechanisms, Clinical Application and Evidence. Rev Pain. 2007;1(1):7-11. doi:10.1177/204946370700100103.
- Jiang X, Savchenko O, Li Y, Qi S, Yang T, Zhang W, Chen J. A Review of Low-Intensity Pulsed Ultrasound for Therapeutic Applications. IEEE Trans Biomed Eng. 2019 Oct;66(10):2704-2718. doi: 10.1109/TBME.2018.2889669. Epub 2018 Dec 25. PMID: 30596564.
- Yeğin T, Altan L, Kasapoğlu Aksoy M. The Effect of Therapeutic Ultrasound on Pain and Physical Function in Patients with Knee Osteoarthritis. Ultrasound Med Biol. 2017 Jan;43(1):187-194. doi: 10.1016/j.ultrasmedbio.2016.08.035. Epub 2016 Oct 7. PMID: 27727020.
- Seah BC, Teo BM. Recent advances in ultrasound-based transdermal drug delivery. Int J Nanomedicine. 2018 Nov 20;13:7749-7763. doi: 10.2147/IJN.S174759. PMID: 30538456; PMCID: PMC6251463.
- Li W, Zhao S, He W, Zhang M, Li S, Xu Y. Static magnetic fields accelerate osteogenesis by regulating FLRT/BMP pathway. Biochem Biophys Res Commun. 2020 Jun 18;527(1):83-89. doi: 10.1016/j.bbrc.2020.04.090. Epub 2020 Apr 27. PMID: 32446396.
- Yuan J, Xin F, Jiang W. Underlying Signaling Pathways and Therapeutic Applications of Pulsed Electromagnetic Fields in Bone Repair. Cell Physiol Biochem. 2018;46(4):1581-1594. doi: 10.1159/000489206. Epub 2018 Apr 20. PMID: 29694967.
- Clijsen R, Brunner A, Barbero M, Clarys P, Taeymans J. Effects of low-level laser therapy on pain in patients with musculoskeletal disorders: a systematic review and meta-analysis. Eur J Phys Rehabil Med. 2017 Aug;53(4):603-610. doi: 10.23736/S1973-9087.17.04432-X. Epub 2017 Jan 30. PMID: 28145397.
- Wickenheisser VA, Zywot EM, Rabjohns EM, Lee HH, Lawrence DS, Tarrant TK. Laser Light Therapy in Inflammatory, Musculoskeletal, and Autoimmune Disease. Curr Allergy Asthma Rep. 2019 Jul 2;19(8):37. doi: 10.1007/s11882-019-0869-z. PMID: 31267251; PMCID: PMC7357616.
- Cotler HB, Chow RT, Hamblin MR, Carroll J. The Use of Low Level Laser Therapy (LLLT) For Musculoskeletal Pain. MOJ Orthop Rheumatol. 2015;2(5):00068. doi: 10.15406/mojor.2015.02.00068. Epub 2015 Jun 9. PMID: 26858986; PMCID: PMC4743666.
- Brix B, Apich G, Ure C, Roessler A, Goswami N. Physical therapy affects endothelial function in lymphedema patients. Lymphology. 2020;53(3):109-117. PMID: 33350285.
- M. Bigovic, M. Roganovic, I. Milasevic, D. Djurovic, V. Slavic , M. Kosovic, M. Vlahovic, S. Perovic, A. Perovic, V. Kastratovic, Z. Potpara, M. Martinovic, S. Pantovic, Physico-Chemical Characterization Of Igalo Bay Peloid( Montenegro) and Assessment Of The Pollution Of Potentially Toxic Elements In The Sampling Area, https://doi.org/10.31925/farmacia.2020.3.24.
- Ezhov VV. Klimatolechenie na primorskikh kurortakh v sovremennoi meditsinskoi i ozdorovitel’noi praktike [Climate-therapy at seaside resorts in modern medical and wellness practice]. Vopr Kurortol Fizioter Lech Fiz Kult. 2021;98(3):60-66. Russian. doi: 10.17116/kurort20219803160. PMID
- Clarke-Jenssen AC, Mengshoel AM, Strumse YS, Forseth KO. Effect of a fibromyalgia rehabilitation programme in warm versus cold climate: a randomized controlled study. J Rehabil Med. 2014 Jul;46(7):676-83. doi: 10.2340/16501977-1819. PMID: 24788929.
- Staalesen Strumse YA, Nordvag BY, Stanghelle JK, Røsland M, Winther A, Pajunen PA, Garen T, Flatø B. The efficacy of rehabilitation for patients with rheumatoid arthritis: comparison between a 4-week rehabilitation programme in a warm and cold climate. Scand J Rheumatol. 2009 Jan-Feb;38(1):28-37. doi: 10.1080/03009740802304549. PMID: 18728936.
- Strumse YS. Seksjon for behandlingsreiser svarer [Section of travel for treatment abroad responds]. Tidsskr Norsk Legeforen. 2020 May 4;140(7). Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.0296. PMID: 32378859.