6. Sinn- og følelsesstyring som grunnlag for god helse

6.1 Sinn

Selve ordet sinn er ganske uforståelig, og vi er ikke helt sikre på hva som menes med dette begrepet. For å forenkle, vil jeg liste opp sinnets fire grunnleggende dimensjoner: intellekt, identitet, hukommelse og ren intelligens.

Intellekt

Intellekt er den logiske dimensjon i sinnet. Intellektets natur er å dissekere, utforske, dele inn i deler og analysere. Hvis du gir en forsker en blomst å analysere, vil han plukke den, dele den i deler, kutte den ut og analysere den. Han vil fortelle deg mye informasjon om den blomsten du aldri visste. Men fortsatt vil han ikke oppleve blomsten slik den er i sin essens. Han vet ikke om den blomsten hva bien vet om den. På samme måte kan en lege analysere hjertet, leveren, nyrene dine, studere laboratoriefunn og kanskje oppdage noen helseproblemer, men det betyr fortsatt ikke at legen vil kjenne deg som person.

Problemer i et forhold er ofte forårsaket av intellektet. Hvis du analyserer noen i detalj er ingen god nok som du vil at vedkommende skal være. Du vil komme til den konklusjonen at alle har en feil, inkludert deg selv. Men når du nærmer deg fra synspunktet om å akseptere noen som han/hun er, kan du oppdage hans/hennes ekte skjønnhet.

Jeg vil best beskrive intellektet som en kniv. I så fall, vil du at kniven skal være skarp eller stump? Jeg antar at alle vil ha en skarp kniv. Men en skarp kniv krever forsiktig håndtering.

Identitet

For at intellektet skal fungere, trenger det en identitet. Identitet er hånden som styrer kniven. Uansett hva intellektet identifiserer seg med, vil det forsvare det med all sin styrke. Du kan identifisere deg med en nasjon, religion, hudfarge, yrke, fangruppe, hva som helst. Hvis du for eksempel identifiserer deg med nasjonen, hvis du sier «Jeg er norsk», ser alt norsk vakkert ut for deg. Hvis du flytter til Amerika og innser at Amerika er drømmelandet ditt, ser nå alt som er amerikansk vakkert ut for deg. Uansett hvor ofte du endrer det du identifiserer deg med, vil du alltid oppleve det som det beste. Og uansett hvilken identitet du har, jobber ditt intellekt alltid for å beskytte den identiteten.

Hukommelse

Når vi sier hukommelse, tror vi alltid at hukommelse er knyttet til hjernen. Selv i Wikipedia står det: Hukommelse er hjernens evne til å innkode, lagre og hente fram data eller informasjon etter behov. De siste tiårene har forskning vist at hukommelse ikke bare er en funksjon av hjernen, men også av kroppen som helhet, fremfor alt med tanke på fenomenet vannets hukommelse. (For å lese mer om cellulært vann og vannets hukommelse, henviser jeg deg til artikkel 2)

Hele kroppen bærer enormt mye hukommelse. Her er noen former for hukommelse: elementær, atomisk, evolusjonær, genetisk, ubevisst, bevisst, underbevisst. Jeg vil forklare noen av disse begrepene:

Hele den evolusjonære hukommelsen er i kroppen. Ikke all hukommelse er bevisst, men hver eneste del av hukommelsen er i spill hele tiden. Måten du sitter på, måten du går på, måten du puster eller fordøyer mat på, er alt på grunn av evolusjonær hukommelse. Evolusjonær hukommelse er veldig sterk, og den vil aldri vakle et øyeblikk. Hvis du er en mann og du spiser en banan, vil bananen bli en del av deg som mann. Hvis du er en kvinne og spiser en banan, blir bananen en del av deg som kvinne. Hvis en ape spiser en banan, blir bananen en del av apekroppen. Årsaken til dette er en viss mengde hukommelse som kroppen bærer. Du har en viss form og en viss eksistens bare på grunn av typen hukommelse du har. Denne hukommelsen er ikke et bestemt sted, det er tilstede i hele kroppen.

Genetisk hukommelse er overføring av informasjon gjennom generasjoner og finnes i alle celler i kroppen din. Du vet sannsynligvis ikke hvordan tippoldemora di så ut, men nesen hennes sitter i ansiktet ditt, eller kanskje du har hennes form og farge på øynene. Dette er informasjon som gikk tapt fra bevisst hukommelse, men kroppen husker det.

Ubevisst (implisitt eller automatisk) hukommelse bruker tidligere erfaringer for å huske ting uten å tenke på dem. Denne hukommelsen lar oss utføre mange daglige fysiske aktiviteter, f.eks. å gå og å sykle uten å tenke på det. Her er noen flere eksempler: å kneppe opp en skjorte, skrive på tastaturet, slå et telefonnummer, pusse tennene.

Den underbevisste hukommelse er en databank for alt som ikke er i ditt bevisste sinn. Den lagrer din tro, din tidligere erfaring, dine minner, dine ferdigheter. Alt du har sett, gjort eller tenkt er også der.

Bevisst eller eksplisitt hukommelse er bevisst, forsettlig erindring av faktisk informasjon, tidligere erfaringer og konsepter.

Kommunikasjonen mellom det underbevisste og det bevisste sinnet er toveis. Hver gang du har en idé, følelse eller et bilde fra fortiden, blir kommunikasjonen etablert.

Ren intelligens

Ren betyr noe som ikke er blandet med andre elementer, som ikke er forurenset på noen måte. Ren intelligens er helt atskilt fra hukommelse og tankeprosesser. Ren intelligens er det som skaper og regulerer naturen og oss som en del av naturen. Kan du, eller kjenner du noen andre som kunne gjort det bedre?

Barn har ren intelligens. De er åpne og nysgjerrige. De er ikke tynget av mange data og tro som foreldrene, skolen og samfunnet vil pålegge dem senere i livet. Essensen av ren intelligens er åpenhet, tillit, søken og glede.

6.2 Følelser

Tanker er et produkt av intellektet. Tankeprosessen er i utgangspunktet hjernens elektriske aktivitet. Tusenvis av tanker passerer gjennom sinnet daglig. Disse elektriske impulser tillater konstant kommunikasjon mellom forskjellige deler av hjernen. Følelser oppstår når en tanke (elektrisk impuls) transformeres til et kjemisk stoff. Det sentrale stedet for denne transformasjonen er den limbiske delen av hjernen, også kalt den emosjonelle hjernen.

Enkelt sagt, hypothalamus som en del av det limbiske systemet og den sentrale regulatoren i kroppen vår, er nært knyttet til hypofysen. Hypofysen er kommandokjertelen, mesteren av alle våre hormonelle aktiviteter. Med andre ord, et elektrisk signal fra hjernen behandles i hypothalamus og omdannes gjennom hypofysen til en nevrotransmitter, nevrohormon, hormon eller noe annet kjemikalie som utfører mange funksjoner i kroppen, inkludert skapelse av følelser. Det er en toveis prosess. Akkurat som tanke skaper følelser, så genererer følelse tanke.

Den bevisste opplevelse av emosjon er en følelse.

Følelser er veldig viktig del av det å være menneske. De hjelper oss å fokusere på det som er viktig for våre liv og, viktigst av alt, på intime forhold til andre vesener.

Følelseshåndtering er et relativt stort og ukjent område. Som sosiale vesener er vi i konstant interaksjon med andre mennesker, og gjennom disse interaksjonene reagerer vi følelsesmessig.

6.3 Tankehåndtering og emosjonell lidelse

Hvorfor oppstår følelsesmessige problemer? I de fleste tilfeller lar du din følelsesmessige reaksjon være et svar på en eller annen ytre situasjon. La oss ta et eksempel: kollegaen din er i godt humør i dag. Han er vennlig mot deg og roser deg og ditt jobbengasjement. På grunn av komplimentene føler du deg bra og full av energi. Men neste dag er kollegaen i dårlig humør, noen gjorde ham sint og han er nå sint på alle rundt ham, inkludert deg. Ingenting du gjør er bra nok. Er det en grunn til at du også har en dårlig dag? Det skal ikke være slik, men folk reagerer stort sett slik. Følgende skal forstås: Hvis du lar mennesker og hendelser betinge følelsene dine, vil følelseslivet ditt være helt utenfor din kontroll og vil skje tilfeldigvis, påvirket av ytre omstendigheter.

Hvert menneske skal strebe etter indre fred og behagelighet. Å bygge og opprettholde den indre fred og behagelighet er utelukkende din jobb. Det er ikke andres oppgave. På den annen side er det ikke din jobb å fikse andre. Du kan ikke fikse noen til å være 100% slik du vil at han skal være. Verden rundt deg vil ikke utfolde seg helt på din måte. Selv om bare dere to bor sammen, vil den andre sannsynligvis ikke være akkurat slik du vil. Hvis du forventer at noen skal være helt slik det passer deg, vil ingen ønske å bo sammen med deg.

Men inni deg, hva du vil, må skje 100% på din måte.

Vi prøver å føle oss glade og lykksalige. Det burde faktisk være vår naturlige tilstand. Så hvorfor er det vanskelig å oppnå dette? Som jeg sa, følelser er et produkt av tanker. Men hvis vi ønsker å skape hyggelige følelser ved å tenke «positive tanker» og fjerne «negative tanker», er det rett og slett ikke mulig. Det du vil fjerne, blir egenskapen din, eller med andre ord, det blir din heltidsjobb.

Jeg foreslår at du prøver en øvelse: Gjør hva du vil de neste ti minuttene. Din eneste oppgave er å ikke tenke på f.eks. sjefen din i løpet av den tiden. Du vil innse at sjefen din stadig dukker opp i tankene dine. Jo mer du undertrykker ham, jo sterkere vises ham overalt. Det er sinnets natur, alt du undertrykker multipliseres.

Sinnets to grunnleggende aktiviteter er å grave gjennom hukommelse og fantasi. All menneskelig lidelse er et resultat av utilstrekkelig kunnskap om styring av intellektet. Lidelse skapes ved å grave gjennom minner om hendelser fra noen dager, uker, kanskje flere år siden. Vi er ofte i stand til å lide selv for en fremtid som ennå ikke har skjedd. Vi gjør dette ved å skape tanker om mulige scenarier gjennom fantasi. Når smerte og lidelse blir for alvorlig, prøver folk å sløve intellektets ved å bruke alkohol, narkotika, overspising og mange andre måter. Dette gir en kort, midlertidig effekt med mange konsekvenser.

Det er to typer lidelse, fysisk og psykisk. Når du skaper en avstand mellom deg, sinnet ditt og kroppen din, er det slutten på lidelsen. Hvis du vil roe sinnet, må du først og fremst løsrive deg fra tankeprosesser. Du må fokusere på den grunnleggende livskraften i deg selv, og så vil du se at det vil være en naturlig avstand mellom deg og din tankeprosess. Fokuser på hjerterytmen, pusten, kanskje bare følelsen av å være i live, noe som indikerer livet i deg.

Livet i deg foregår dynamisk i hvert øyeblikk og i hver millimeter, men dessverre opplever du det ikke fullt ut fordi du er satt til autopilot-modus for det meste av dagen. Forbindelsen din med omverdenen er sterk, men forbindelsen med det indre er svak og sporadisk.

Du er koblet til omverdenen gjennom fem sanser: syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Øynene ser alt rundt deg, men de kan ikke vende seg innover og se deg på innsiden. Ørene hører lyder utenfor, men hører ikke hjerteslag og andre organers arbeid. Hvis en maur kjærtegner armen din, vil du føle den lette berøringen, men du føler ikke blodstrømmen som er intens i blodårene.

Livet i deg er veldig dynamisk, men du er dessverre mest uvitende om det. Den eneste måten å komme i kontakt med livets kjernen er å snu innover. Noen av måtene å etablere denne forbindelsen på er meditasjon, bønn eller bare å være i stillhet med seg selv.

6.4 Stress som gift

Som jeg sa tidligere, er bevissthetsteknikker verktøy som hjelper deg skape en avstand fra ditt sinn og kropp.

Hvordan er det mulig å oppnå dette? La oss først se hvordan hjernen fungerer under forskjellige omstendigheter.

Under daglige aktiviteter fungerer hjernen akselert og ukoordinert, i beta-bølgemodus. Avhengig av graden av fokus, mengden informasjon som kommer, samt evnen til å behandle den informasjonen i et gitt øyeblikk, vil frekvensen av hjernebølger variere fra 13 til omtrent 50 hertz. Ofte kommer informasjon samtidig gjennom flere sanser, for eksempel, du gjør noe på datamaskinen og drikker kaffe samtidig, folk snakker i samme rom, telefonen ringer. I slike situasjoner fungerer hjernen usynkronisert. Forskjellige soner i hjernen aktiveres, men de har ikke harmonisk kommunikasjon fordi ytre stimuli er kaotiske. På et tidspunkt skjønner du at det ikke er mer kaffe i koppen, og du er ikke klar over når du drakk den. Hjernen fungerer på samme måte når du er i trafikk, butikker, på gata, hjemme. Den behandler mye informasjon samtidig. Slik hjerneaktivitet bruker enormt med energi.

Denne tilstanden er stressende, og aktiverer den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Følgelig utskilles nevrotransmittere og hormoner, noe som fører til økt muskelarbeid, akselerert pust- og hjertefrekvens, utvidede pupiller, økt svetting, redusert tarmfunksjon. Vi har disse symptomene når vi er under stress, når vi er sene for et møte eller en buss, når vi er i konflikt med noen eller jobber under press. Det meste av dagen fungerer hjernen og kroppen i denne modusen. Heldigvis gir god søvn eller avslapning en annen funksjonsrytme. Under dyp avslapning bremser hjerneaktiviteten og fungerer innen theta-bølger (frekvenser 3-8 hertz), og under dyp søvn er hjernen i delta-modus (0,5-3 hertz). Under latskap, når man hører på musikk eller går i naturen, fungerer hjernen i alfabølger (8-13 hertz). Denne lavere frekvensen av hjernebølgene aktiverer en annen del av det autonome nervesystemet som kalles det parasympatiske nervesystemet. Dens aktivitet fører til helt motsatte reaksjoner i forhold til det ovennevnte: muskelavslapning, bremset puste- og hjertefrekvens, aktivering av tarmfunksjon, osv. Nøkkelen til god helse er balanse mellom disse to delene av det autonome nervesystemet.

Kroppen vår trenger stresskjemikalier som adrenalin og kortisol når vi er i fare eller når vi trenger å løse en situasjon raskt og effektivt. Disse er viktige hormoner for å overleve. Deres langvarige eller ofte gjentatte sekresjon, derimot, forgifter oss, bokstavelig talt. En konsekvens av dette er problemer med hukommelse, spenning, angst, fordøyelsesproblemer, hudproblemer, osv.

6.5 Bevisstgjøringsteknikker

Den grunnleggende oppgaven med meditasjon eller med annen bevisstgjørings-teknikk er å endre den indre kjemien og dermed etablere indre harmoni. Det anbefales at meditasjonen utføres med lukkede øyne og i et rom der du ikke blir forstyrret. Dette lar deg eliminere tilstrømning av informasjon gjennom sansene, som automatisk bremser hjerneaktiviteten.

Meditasjon begynner vanligvis med induksjon ved å fokusere på en del av kroppen eller på hjerteslag eller puste. Under induksjon reduseres hjerneaktiviteten. Dette aktiverer den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, og kroppen slapper av. Hormoner og nevrotransmittere som dopamin, oksytocin, serotonin (hormoner av lykke og glede) skilles ut. Hormoner er budbringere som regulerer det indre systemet. Kroppens kjemi endres, noe som gjenoppretter balansen.

Det neste trinnet i meditasjon er å flytte fokuset utenfor kroppen, inn i rom uten grenser og tid, som vi kaller åpent fokus. Da bremser hjernebølgene ikke bare enda mer, men blir også veldig synkroniserte, sammenhengende (distribuert, av samme fase og retning). Dette fører til atskillelse fra tankeprosesser, fullstendig frigjøring og forbindelse med ren intelligens som livskilde.

Alle andre teknikker, som lar deg være i fred med deg selv, har samme mål og det er et spørsmål om personlig preferanse hvilken teknikk du velger.

De siste årene er det flere og flere studier som indikerer meditasjonens gunstige effekt på helsen. I 2018 ble det gjennomført en studie ved instituttet i Igalo der effekten av meditasjon og aromaterapi som et supplement til et standard behandlingsprogram ble undersøkt. Selv om bare noen av resultatene er offentliggjort, er det tydelig at de brukte teknikkene hadde en meget gunstig effekt på normaliseringen av funksjonen til det autonome nervesystemet og reduksjonen av oksidativt stress i celler.

Å mestre en eller annen bevissthetsteknikk eller bare være i fred med deg selv betyr å gå fra en tilstand av tvangsmessighet til en bevissthetstilstand. Dette åpner muligheten for deg å oppfatte verden rundt deg og oppleve den slik den egentlig er.

Problemet i menneskets natur er at sinnet er ustabilt og det stadig skifter fokus. Det er som om du vil reise til et ønsket mål mens du hele tiden endrer bevegelsesretning. Sjansen for at du snart kommer til destinasjonen er veldig liten, med mindre det skjer tilfeldigvis.

Å vende innover er nødvendig for å etablere bevissthet, men det kan ikke oppnås uten gjentatt praksis. Når du overvinner dine begrensninger og tro vil du oppnå full evne til å leve livet gledelig og med letthet.

Tilleggsmerknad: Bøker som var nyttige i utarbeidelsen av denne teksten: «Inner Engineering» av Sadhguru Jagadish Vasudev, «Evolve your brain» og «Breaking the habit of being yourself» av Dr. Joe Dispenza

1. Riva G. The neuroscience of body memory: From the self through the space to the others. Cortex. 2018 Jul;104:241-260. doi: 10.1016/j.cortex.2017.07.013. Epub 2017 Jul 25. PMID: 28826604
2. Ball P. Water is an active matrix of life for cell and molecular biology. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017;114(51):13327-13335. doi:10.1073/pnas.1703781114
3. Clyde, D. Lasting cellular memories. Nat Rev Genet 21, 578–579 (2020). https://doi.org/10.1038/s41576-020-0277-1
4. Yau YH, Potenza MN. Stress and eating behaviors. Minerva Endocrinol. 2013;38(3):255-267.
5. Sinha R. Chronic stress, drug use, and vulnerability to addiction. Ann N Y Acad Sci. 2008;1141:105-130. doi:10.1196/annals.1441.030
6. Anthenelli R, Grandison L. Effects of stress on alcohol consumption. Alcohol Res. 2012;34(4):381-382.
7. https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/relaxation-techniques-breath-control-helps-quell-errant-stress-response
8. https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-adaptive-mind/201811/how-stop-living-life-autopilot

9. https://www.efchealth.com/sympathetic-vs-parasympathetic-matter/
10. Koopman FA, Stoof SP, Straub RH, Van Maanen MA, Vervoordeldonk MJ, Tak PP. Restoring the balance of the autonomic nervous system as an innovative approach to the treatment of rheumatoid arthritis. Mol Med. 2011;17(9-10):937-948. doi:10.2119/molmed.2011.00065
11. Krishnakumar D, Hamblin MR, Lakshmanan S. Meditation and Yoga can Modulate Brain Mechanisms that affect Behavior and Anxiety-A Modern Scientific Perspective. Anc Sci. 2015;2(1):13-19. doi:10.14259/as.v2i1.171
12. https://www.apa.org/topics/mindfulness/meditation
13. https://www.morressier.com/article/coherence-scores-coherence-ratios-modifications-effects-hydroaroma-therapy-mindfulness-type-meditation/5d1a037157558b317a14012e
14. https://esprm2020.com/portal/source/ESPRM%202020%20Abstract%20Book.pdf