8. Det grunnleggende om god helse og immunitet

8.1. Mikrobiom – uten sunne tarmer er det ikke godt immunforsvar

Det er veldig viktig å forstå at den menneskelige organismen ikke er et isolert individ, men et veldig komplekst økosystem. På slimhinnene og på huden, og fremfor alt i fordøyelsessystemet, fins det mikroorganismer som lever i symbiose med mennesket som vert (samfunnsliv basert på gjensidig nytte). Vi kaller dette komplekse mikrobielle samfunnet for mikrobiota eller mikrobiom. Det menneskelige mikrobiomet består av bakterier, arkebakterier, virus og eukaryote mikrober. Disse mikrobene har et enormt potensial for å påvirke vår fysiologi og helse. Over to tredjedeler av kroppens immunbeskyttelse fins i tarmene, og det er de gunstige bakteriene som spiller en nøkkelrolle.

Mikrobiomet inneholder 150 ganger flere gener enn humant DNA. Du kommer til verden med rundt 22 000 menneskelige gener. Men hvis vi ser på mikrobiomet ditt har du, takket være det, ytterligere 3,3 millioner gener. Våre menneskelige gener forandrer seg sakte, fra generasjon til generasjon. Men mikroorganismens levetid er kort. Dette betyr at genetikken til mikrobiomet ditt endrer seg utrolig raskt.

De første 3 leveårene er avgjørende for dannelsen av mikrobiomet. Mikrobiomet til barn som er født vaginal og barn som er født med keisersnitt er forskjellig på grunn av forskjellig eksponering for mikroorganismer i fødselskanalen. En annen viktig ledd i utviklingen av mikrobiota er morsmelk. I tillegg til ernæringskomponentene inneholder denne naturlige funksjonelle maten en rekke bioaktive stoffer og immunkomponenter som styrer modningen av den nyfødte tarmen og sammensetningen av det mikrobielle samfunnet.

Senere i livet vil sammensetningen av mikrobiomet avhenge av eksponering for forskjellige mikroorganismer. Mangfoldet av mikrobiomet anses å være direkte proporsjonalt med dets funksjonalitet. Det har blitt observert at i geografisk varme områder, spesielt i tropene på grunn av den rike og mangfoldige levende verden, har folk et mer mangfoldig og dermed mer effektivt mikrobiom. Også innbyggere i landsbyer eller mindre befolkede områder som arbeider på en gård eller på jord, har en mer variert sammensetning av mikrobiom sammenlignet med bybefolkningen.

Disse er noen av de viktigste rollene til mikrobiomet:

• Næringstoffs metabolisme
• Syntese av vitamin K (viktig for regulering av blodkoagulasjon og bein- og tannhelse) og vitaminer B1, B2, B5, B6, B12, folsyre og biotin
• Regulering av immunforsvaret
• Produksjon av serotonin / lykkehormon. Serotonin er nevrotransmitter som fins i både sentralnervesystemet og blodplatene, men slimhinnen i tarmen er den største produsenten.
• Innsamling og lagring av energi

For effektiviteten av mikrobiomet er eubiose (gjensidig balanse mellom mikroorganismer som utgjør det) nødvendig. På grunn av feil kosthold eller av andre grunner, som jeg vil nevne senere, kan det oppstå en ubalanse eller dysbiose i tarmfloraen. Dette betyr at balansen forstyrres, og at dårlige stammer av bakterier og sopp, som er årsaken til mange sykdommer, formerer seg til ulempe for gunstige mikroorganismer.

Altså, tarmslimhinnen er på den ene siden en regulator for transport av næringsstoffer og vann (med et areal på 400 m2 gir den oss optimal tilførsel), og på den andre siden er den en fysisk barriere som beskytter vårt indre mot de skadelige effektene av omverdenen (invasive bakterier, virus, giftstoffer og lignende). Den sunne tarmslimhinnen er fullstendig dekket med et tykt lag med slim som beskytter tarmmembranen mot kjemisk, enzymatisk og mekanisk skade. Mikrobiomet spiller en viktig rolle i å opprettholde slimhinnelaget og membranintegriteten.

Under noen omstendigheter kan denne barrieren bli mindre effektiv og «gjennomtrengelig». Hvis tarmslimhinnen er for gjennomtrengelig, kommer ufordøyd matpartikler og tarmmikrober (for det meste gramnegative tarmbakterier) inn i blodet. Elementer fra membranen til gramnegative bakterier (lipopolysakkarider) aktiverer immunforsvaret som deretter utløser en inflammatorisk respons både lokalt og i fjerne deler av kroppen. Gjennomtrengelig tarm er assosiert med forskjellige sykdommer: metabolsk syndrom, diabetes, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, irritabel tarm, tykktarmskreft, hjerte- og blodkarssykdommer, revmatiske sykdommer som ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt.

Her er noen tips om hvordan man opprettholder mikrobiomdiversitet og tarmhelse:

• Spis nok mat rik på plantefiber som er vanskelige å fordøye (grønnsaker, spesielt grønne grønnsaker, frukt, nøtter og frø). Ved å gjære plantefibre (dvs. karbohydrater vanskelige å fordøye) produserer bakterier i tarmen kortkjedede fettsyrer (eng. short chain fatty acids / SCFA) som spiller en sentral antiinflammatorisk rolle og støtter tarmhelsen.
• Gi nok mellomrom mellom måltidene. Det mest ideelle intervallet mellom to måltider er 7-8 timer, altså to måltider om dagen. Hvis oppgaven er for krevende, kan dette intervallet forkortes til 5 timer, eller 3 måltider om dagen. Dette betyr at det ikke er snacks og kaloridrikker mellom måltidene. Den beste drikken er vann med kanske fersk sitron eller lime. Målet er å gi fordøyelsessystemet nok tid til å fordøye og bearbeide mat. Hvis man hele tiden overfylles av mat, vil fordøyelsen ikke være fullstendig, noe som vil føre til matforråtnelse i tarmene og forstyrrelser i mikrobiomets sammensetning og økt permeabilitet i tarmslimhinnen. Forandringene vil manifestere seg som oppblåsthet og hørbar tarmoverløp, magesmerter, uregelmessig avføring (diaré eller forstoppelse), tretthet, konsentrasjonsproblemer osv …
• Tygg maten godt. Fordøyelsessystemet er biologisk utformet slik at magen trenger å motta godt tygget mat. Spytt i munnen inneholder enzymer som spiller en viktig rolle i fordøyelsen. Hvis man følger med, vil man merke at man, under litt lengre tygging, føler smaken intensere. Samtidig er mat, som er bearbeidet på denne måten, lettere og raskere å fordøyes og brukes bedre. Den raske livsstilen har gjort at maten svelges uten tygging, som skaper en stor belastning på mage og tarm.
• Bruk fersk mat i kostholdet ditt. Unngå matvarer som ble produsert for noen måneder siden og som har en holdbarhet på ytterligere et halvt år eller et år. Tenk deg hvor mange usunne tilsetningsstoffer som måtte tilsettes disse produktene for å vare lenge uten å ødelegges. Hvis du ikke kan motstå smaken eller den fristende emballasjen, kan du prøve å begrense bruken av slike matvarer.
• Gå til sengs på tom mage og la kroppen hvile under søvnen. La det gå minst 2-3 timer fra det siste måltidet til du legger deg. Kroppen må renses for alle akkumulerte urenheter og giftstoffer i løpet av natten, og dette vil ikke være mulig hvis fordøyelsesprosessen skjer om natten.

Forskere har lagt merke til at cellen har evnen til å resirkulere dens bestanddeler. De kalte denne prosessen autofagi (programmert celledød type 2). På begynnelsen av 1990-tallet avdekket den japanske forskeren Ohsumi Yoshinori de komplekse mekanismene i autofagi-prosessen. Som en belønning for sitt bidrag innen dette fagfeltet, mottok Ohsumi Yoshinori Nobelprisen i medisin i 2016. Autofagi er prosessen der en celle bryter ned sitt eget innhold som er skadet eller uønsket, og i stedet mottar resirkulerte deler og næringsstoffer som den bruker for å reparere seg selv. Så hvis du går på tom mage i natts søvn, vil du gjøre det mulig for kroppen din å rense og fornye seg.

• Bruk antibiotika og andre medisiner rasjonelt. Antibiotika er designet for å drepe mikroorganismer som forårsaker infeksjoner, men de dreper også et stort antall mikroorganismer som er en integrert del av mikrobiomet. Alle legemidler, noen mindre noen mer, endrer kjemien og surheten i kroppsvæsker. Dette forstyrrer balansen i mikrobiomet og skaper forhold for dominans av skadelige bakterier og sopp.

Hvis du er i en situasjon der du må bruke antibiotika, vil det være bra å bruke probiotika (kulturer av levende mikroorganismer, såkalte «gode» bakterier), som hjelper til med å gjenopprette balansen i mikrobiomet.

8.2. Solen som kilden til livet

Uten solens varme og lys ville planeten vår ikke være slik vi kjenner den. Solen er kilden til livet og helsen. Du kan enkelt påvise hvor viktig soleksponering er: Planten du har i et vindu, og som er utsatt for lys – oppbevar den i kjelleren i noen dager. Vann den og ta vare på den på vanlig måte. Planten vil raskt falme og forfalle uavhengig av all pleie, selv om du holder det kunstige lyset på i kjelleren. Alle levende vesener trenger solens energi for å leve. Den moderne livsstilen har gjort at vi tilbringer for mye tid innendørs i et kunstig opplyst miljø som ikke er vårt naturlige miljø. La oss huske noen viktige fakta hvorfor solen er så viktig for oss:

• Sollys er et signal for cellene i øyets netthinne til å justere hjerne-klokken (døgnrytme). Dette er den sentrale regulatoren for nevrohormonell aktivitet, og dermed av alle biologiske prosesser (mer artikkel 2, punkt 4).
• Signalet fra solen er nødvendig for at mitokondrier (organeller som finnes i alle celler) skal kunne omdanne næringsstoffer til karbondioksid og vann, og dermed skape energi som trengs for liv. Mitokondrier er en elektromagnetisk sensor som kobler oss trådløst til solen. Uten denne prosessen er det ingen skapelse av energi og liv (artikkel 2, paragraf 1).
• UV-solstråler av B-spekteret (280-320 nm) er initiativtakere til produksjon av vitamin D i huden. D-vitamin kalles også solvitamin, og er et viktig mikronæringsstoff fra gruppen av fettløselige vitaminer. Steroidstrukturen og spesifikke egenskaper gjør den mer til et hormon enn et vitamin. D-vitamin er viktig for kalsium- og fosfornivå og beinhelse, men det er i dag kjent at vitamin D spiller en nøkkelrolle i mange andre fysiologiske prosesser, inkludert modulering av immunforsvaret. Aktiviteten til mer enn 2000 gener reguleres gjennom vitamin D-reseptorer. D-vitaminmangel regnes som en global pandemi, og hovedårsaken til dette er en moderne livsstil og utilstrekkelig soleksponering. Innendørs strålingsnivåer av UVB-spekteret er ubetydelige, og er utilstrekkelig i forhold til produksjon av vitamin D.
• Sollys påvirker humør og kognitive funksjoner (tenkning, hukommelse, resonnement). Soling aktiverer frigjøring av serotonin, kjent som lykke-hormonet, samt oksytocin og endorfiner. Derfor har tid brukt utendørs vist seg å være veldig nyttig for å løfte humøret og lindre stress. Noen mennesker kan i vintermånedene utvikle en form for depresjon, kjent som sesongmessig affektiv lidelse, på grunn av utilstrekkelig soleksponering.

8.3. Vitaminer og mikroelementer

Vitaminer er organiske forbindelser som er nødvendige for kroppen i små mengder for normal funksjon. Det fins tretten av dem: vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3, B5, B6, B7, B9, B12), vitamin C, vitamin D, vitamin E og vitamin K. Hver av vitaminene har forskjellige biokjemiske funksjoner og alle har en viktig rolle i å opprettholde helsen. Når det gjelder immunitet, spiller vitamin C og vitamin D en nøkkelrolle.

Vitamin C er en kraftig antioksidant som spiller en viktig rolle i reaksjoner vi kaller oksidativt stress (alle forhold for infeksjon, betennelse og forgiftning). Oksidativt stress er det som gjør et gift giftig og det som gjør en infeksjon dårlig for helsen din fordi den bygger oksyderte produkter i kroppen din. Når konsentrasjonen av oksidanter overstiger et visst nivå, og du ikke har nok antioksidanter, så begynner du å utvikle symptomer og sykdommer. Vitamin C donerer (gir) elektroner og nøytraliserer dermed oksidasjon, noe som ikke bare lindrer symptomene, men også begynner å reversere sykdomsprosessen.

Doseringen er viktig fordi vi alle akkumulerer forskjellige nivåer av giftstoffer eller har hatt sykdommer i løpet av livet. For eksempel er tilstedeværelsen av en infeksjon i tannkanalene, eller noen kroniske sykdommer, tilstander som bruker antioksidanter.

Dette betyr at akutt infeksjon vil kreve økt behov for vitamin C hos kroniske pasienter. Ved akutte infeksjoner anbefales voksne å supplere med 1 g liposomalt vitamin C daglig.

Vitamin D ble diskutert i forrige kapittel. Vitamin D har flere former, og den viktigste for helsen er D3-formen. Vitamin D3 finnes i noe av animalsk mat, først og fremst i fet fisk. Den viktigste kilden til vitamin D3 er imidlertid i huden, og det syntetiseres ved eksponering for sollys.’

Som nevnt resulterer den moderne livsstilen i mangel på vitamin D på globalt nivå. Dette er assosiert med en økning i forekomsten av kroniske sykdommer, noe som har åpnet opp for spørsmålet om kostholdskorreksjon og vitamin D3-tilskudd.
Nyere studier tyder på tilskudd av 1000 IE vitamin D3 daglig om våren og høsten, og 2000 IE i vintermånedene, eller mer (5000 IE i 8-12 uker) for personer med svært lavt serumvitamin D3 med samtidige symptomer på kroniske sykdommer.

Den beste måten for D3-tilskudd er å bestemme nivået av vitamin D3 i serumet og konsultere legen din.

Mikroelementer, først og fremst sink, selen og magnesium, er også viktige for immunsystemets optimale funksjon.

Det anbefalte daglige inntaket av sink er 15-20 milligram, for selen 55 mikrogram og for magnesium 300-400 milligram. Holdningene til de anbefalte dosene er ikke harmonisert, og det er behov for ytterligere forskning.           

8.4. Behandle vann med respekt

Vann utgjør 72-87% av kroppens volum, avhengig av alder. Med andre ord, vann er den grunnleggende byggeelementer i menneskekroppen, og vi må behandle det med respekt. Vann gir intercellulær kommunikasjon (ved å skape et elektrisk potensial på cellemembraner) og celleminne (jeg henviser til artikkel 2, punkt 3). Vann er det magiske molekylet som forbinder den levende verden på jorden. Derfor er kvaliteten på vannet vi drikker viktig. Her er noen tips:

• Drikkevann må ikke inneholde økte nivåer av deuterium (Deuterium-utarmet vann anbefales), inneholde en ulovlig mengde tungmetaller og må være bakteriologisk korrekt.
• Glassemballasje anbefales fordi bruken av vann fra plastflasker blir stadig revurdert. Plastflasker er laget av petroleumsprodukter og inneholder bisfenol A (BPA), som ifølge studier har en negativ effekt på hormonell aktivitet, spesielt på østrogennivå. Det ble bekreftet at BPA migrerer fra polykarbonat vannflasker med en hastighet på 0,20 til 0,79 ng per time. Eksponering for kokende vann (100 ° C) øker BPA-migrasjonshastigheten med opptil 55 ganger.
• Vanninntak er ikke en gitt verdi og avhenger av type diett, utetemperatur og fysisk aktivitet. Eksponering for sollys med et naturlig kosthold tillater produksjon av intracellulært vann, noe som reduserer behovet for å drikke mye vann. Frukt og grønnsaker inneholder allerede strukturert vann, som er det mest nyttige for kroppen. Kroppen vil gi deg den mest nøyaktige informasjonen om behovet for vann gjennom tørstesignalet. Det er viktig at du reagerer på dette signalet uten forsinkelse. Stadig drikking av vann, spesielt i fravær av tørst, er ikke bra. Å drikke for mye vann kan føre til en tilstand som kalles hyponatremi, som er en farlig reduksjon i natriumnivået i blodet.

8.5. Elektromagnetisk stråling og Schumann-resonans

Elektromagnetisk stråling er et naturlig fenomen. Planter, dyr og mennesker er elektromagnetiske levende vesener hvis biorytme er underordnet energiprosesser. Kroppen vår er en kondensert form for energi som stadig oscillerer. Kunstige elektromagnetiske bølger, som interfererer med energien til levende vesener, har spredt seg som et resultat av utvikling. Det er sikkert at konstant teknologisk fremgang vil føre til en ugunstigere mengde elektrosmog (usynlig elektromagnetisk stråling som er et resultat av bruk av trådløs teknologi og elektrisitet).

Kilder til elektromagnetisk stråling av spesiell helseinteresse er:

• Transformatorstasjoner og kraftledninger, dvs. luft- eller underjordiske kabler for overføring eller distribusjon av elektrisitet
• Transportmidler på grunn av drift av radio- og navigasjonsenheter og innebygde elektriske motorer
• Husholdningsapparater
• Basestasjoner for mobiltelefoni og telekommunikasjonsmidler
• Medisinsk diagnostisk utstyr osv …

Studier, empiriske observasjoner og pasientrapporter indikerer tydelig en sammenheng mellom eksponering for elektromagnetisk felt (EMF) og helseproblemer. Nye trådløse teknologier og applikasjoner har blitt introdusert uten tilstrekkelig sikkerhet med hensyn til deres helseeffekter, noe som gir nye utfordringer for medisin og samfunn. For eksempel ble spørsmålet om såkalte ikke-termiske effekter og potensielle langtidseffekter av lavdoseeksponering knapt utforsket før introduksjonen av denne teknologien.

EMF forstyrrer immunfunksjonen ved å stimulere forskjellige allergiske og inflammatoriske reaksjoner, samt effekter på vevsregenerasjonsprosesser. Opprinnelig forekommer symptomene på elektromagnetisk overfølsomhet (EHS) bare av og til, men over tid kan de øke i frekvens og alvorlighetsgrad. Vanlige symptomer på EHS inkluderer hodepine, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, depresjon, mangel på energi, tretthet og influensalignende symptomer.

Det er veldig viktig å vurdere individuell følsomhet. Hovedfokuset bør være på å forhindre eller redusere EMF-eksponering, dvs. redusere eller eliminere alle kilder til høy EMF-eksponering hjemme og på arbeidsplassen. Hvis den skadelige eksponeringen for EMF reduseres nok, har kroppen en sjanse til å komme seg, og symptomene på EHS vil avta eller til og med forsvinne.

Noen av tiltakene for å beskytte seg mot effekten av EMF er bruk av absorberende byggematerialer, samt bruk av beskyttende absorberende enheter. De viktigste anbefalingene er imidlertid:

• Rasjonell bruk av apparater
• Tilstrekkelig avstand fra hodegjerde til stikkontakter, elektriske apparater, mobiltelefoner og datamaskiner under nattens hvile
• Opphold i naturen

Hvorfor er det viktig å oppholde seg i naturen? Jorden har sitt eget naturlige elektromagnetiske felt. De elektromagnetiske frekvensene der jordens elektromagnetiske felt resonerer kalles Schumann-resonans (etter den tyske fysikeren Winfried Otto Schumann, som matematisk forklarte dette fenomenet i 1952). Han forklarte jordens elektromagnetiske felt som et naturlig radiosignal med en frekvens på 7,83 Hz, som sprer seg rundt jorden, og er forårsaket av lynets elektriske utladning i et resonanshulrom plassert mellom jorden og ionosfæren. Hjerneaktiviteten til de fleste virveldyr er, ikke tilfeldig, rundt denne verdien. Den tilsvarer hjernefrekvensen som er karakteristisk for tilstanden til dyp avslapning ved overgangen av theta- og alfabølger. Dette betyr at Schumann-resonans fungerer som en naturlig tuner for våre biologiske oscillatorer.

I urgamle kulturer kalles jordens naturlige resonans den primære lyden til universet eller «om». Ved å holde oss i naturen oscillerer vi i harmoni med jordens magnetiske frekvens, og nøytraliserer dermed effekten av kunstig stråling som vi utsettes for i oppholds- og arbeidsområdet. Hvis vi i tillegg trener å gå barbeint på jorden eller gresset, jobbe i hagen, svømme i elven eller havet, så har vi også «jordingseffekten» som er veldig nyttig.

8.6. Vær tilstede i livet ditt

Den moderne livsstilen og travelheten har ført til at de fleste aktivitetene på dagtid foregår automatisk. Automatisert oppførsel er utførelsen av visse handlinger uten bevissthets deltakelse. For eksempel: du tar tak i håndtaket til leilighetens inngangsdøren og innser da at du ikke registrerte veien fra jobb til hjem, du vet at du drakk et par kopper kaffe, men du husker ikke hvordan kaffen smakte, du møtte og hilste på noen på jobben, men samtalens innhold var ikke relevant, så du husker det ikke. På slutten av dagen har du følelsen av at du var satt til «autopilot» og at du brukte dagen ubevisst.

Automatiserte handlinger utføres ved hjelp av programmer fra underbevisstheten, dvs. lærte mønstre opprettet på basis av tro og læring. Statistikk viser at i gjennomsnitt er 95% av de daglige aktivitetene basert på underbevisste programmer. Så hvis man skal tro på statistikken bruker man bare 5% av tiden sin bevisst og aktivt tar del i livet sitt og lager det i henhold til sine egne ønsker.

Jeg antar at du har hørt om termen synkronitet. Begrepet er skapet av Carl Gustav Jung, og han definerte synkronitet som sammenfall som er så meningsfult forbundet at deres tilfeldig sammenfall ville være utrolig. Dette er hendelser som vi ofte kaller «usynlige skilt gjennom skjebnen». For eksempel: Du er plaget av et dilemma, og deretter kommer du på en bok eller annonse som har svaret på spørsmålet ditt; Plutselig begynner du å tenke på en venn du ikke har sett på lenge, kanskje ett år, og så får du en telefon fra ham; Du tenker på en bestemt sang og hør den deretter på radioen; En person anbefaler deg en bok, og etterpå anbefales den samme boka til deg av noen andre. En synkron opplevelse oppstår vanligvis i våre liv når vi minst forventer den, forutsatt at vi er reseptive, åpne for energiene som er rundt oss.

Det er ganske utvilsomt at universet, som vi er en del av, fungerer på grunnlag av utveksling av energi og vibrasjoner. Når du vil se en kamp på TV, trenger du bare å stille inn kanalen, dvs. finne riktig frekvens. Hvis du mislykkes betyr det ikke at det ikke er noe program, forresten, du hører naboen din se på kampen. For å se ut i universet trenger du et teleskop som instrument, men uten et teleskop eksisterer det samme universet.

Hvor mye du kommuniserer med verden rundt deg, med det enorme informasjonsfeltet, vil avhenge av hvordan du stiller inn mottaksantennen. Det ville være bra å «være til stede i livet sitt», fordi livet er en viss mengde energi og tid du har til egen disposisjon. Vær oppmerksom på trærne, blomstene, himmelens farge, luktene. Nyt kaffen og frokosten uten å skynde deg. Legg merke til tristheten og gleden til menneskene du møter, vær medfølende og prøv å lyse opp noens dag. Koble deg til, omring deg med mennesker som inspirerer deg, ikke vær selvforsynt. Noen av tegnene du vil oppdage, som kanskje alltid har vært der, kan gi deg et annet perspektiv. Noen kaller det «loven om tiltrekning.» Jeg synes det er mer riktig å si: «Ta ansvar og vær skaperen av livet ditt».

1. Oduaran, O.H., Tamburini, F.B., Sahibdeen, V. et al. Gut microbiome profiling of a rural and urban South African cohort reveals biomarkers of a population in lifestyle transition. BMC Microbiol 20, 330 (2020). https://doi.org/10.1186/s12866-020-02017-w
2. Weinstock GM. Genomic approaches to studying the human microbiota. Nature. 2012;489(7415):250-256. doi:10.1038/nature11553
3. Julia K. Goodrich, Emily R. Davenport,Andrew G. Clark,Ruth E. Ley, The Relationship Between the Human Genome and Microbiome Comes into View, Annual Review of Genetics, Vol. 51:413-433, November 2017, https://doi.org/10.1146/annurev-genet-110711-155532
4. Almeida, A., Mitchell, A.L., Boland, M. et al. A new genomic blueprint of the human gut microbiota. Nature 568, 499–504 (2019). https://doi.org/10.1038/s41586-019-0965-1
5. Chakaroun RM, Massier L, Kovacs P. Gut Microbiome, Intestinal Permeability, and Tissue Bacteria in Metabolic Disease: Perpetrators or Bystanders?. Nutrients. 2020;12(4):1082. Published 2020 Apr 14. doi:10.3390/nu12041082
6. Köhler CA, Maes M, Slyepchenko A, Berk M, Solmi M, Lanctôt KL, Carvalho AF. The Gut-Brain Axis, Including the Microbiome, Leaky Gut and Bacterial Translocation: Mechanisms and Pathophysiological Role in Alzheimer’s Disease. Curr Pharm Des. 2016;22(40):6152-6166. doi: 10.2174/1381612822666160907093807. PMID: 27604604.
7. Li M, van Esch BCAM, Wagenaar GTM, Garssen J, Folkerts G, Henricks PAJ. Pro- and anti-inflammatory effects of short chain fatty acids on immune and endothelial cells. Eur J Pharmacol. 2018 Jul 15;831:52-59. doi: 10.1016/j.ejphar.2018.05.003. Epub 2018 May 9. PMID: 29750914.
8. Tan J, McKenzie C, Potamitis M, Thorburn AN, Mackay CR, Macia L. The role of short-chain fatty acids in health and disease. Adv Immunol. 2014;121:91-119. doi: 10.1016/B978-0-12-800100-4.00003-9. PMID: 24388214.
9. Vinolo MA, Rodrigues HG, Nachbar RT, Curi R. Regulation of inflammation by short chain fatty acids. Nutrients. 2011;3(10):858-876. doi:10.3390/nu3100858
10. Mead MN. Benefits of sunlight: a bright spot for human health [published correction appears in Environ Health Perspect. 2008 May;116(5):A197]. Environ Health Perspect. 2008;116(4):A160-A167. doi:10.1289/ehp.116-a160
11. Prietl B, Treiber G, Pieber TR, Amrein K. Vitamin D and immune function. Nutrients. 2013 Jul 5;5(7):2502-21. doi: 10.3390/nu5072502. PMID: 23857223; PMCID: PMC3738984.
12. Aranow C. Vitamin D and the immune system. J Investig Med. 2011;59(6):881-886. doi:10.2310/JIM.0b013e31821b8755
13. Rolf L, Muris AH, Hupperts R, Damoiseaux J. Vitamin D effects on B cell function in autoimmunity. Ann N Y Acad Sci. 2014 May;1317:84-91. doi: 10.1111/nyas.12440. Epub 2014 Apr 24. PMID: 24761763.
14. Turnbull DJ, Parisi AV, Kimlin MG. Vitamin D effective ultraviolet wavelengths due to scattering in shade. J Steroid Biochem Mol Biol. 2005 Sep;96(5):431-6. doi: 10.1016/j.jsbmb.2005.04.039. Epub 2005 Jul 6. PMID: 16005208.
15. Engelsen O. The relationship between ultraviolet radiation exposure and vitamin D status. Nutrients. 2010 May;2(5):482-95. doi: 10.3390/nu2050482. Epub 2010 May 4. PMID: 22254036; PMCID: PMC3257661.
16. Kent, S.T., McClure, L.A., Crosson, W.L. et al. Effect of sunlight exposure on cognitive function among depressed and non-depressed participants: a REGARDS cross-sectional study. Environ Health 8, 34 (2009). https://doi.org/10.1186/1476-069X-8-34
17. Lambert GW, Reid C, Kaye DM, Jennings GL, Esler MD. Effect of sunlight and season on serotonin turnover in the brain. Lancet. 2002 Dec 7;360(9348):1840-2. doi: 10.1016/s0140-6736(02)11737-5. PMID: 12480364.
18. Carr AC, Maggini S. Vitamin C and Immune Function. Nutrients. 2017;9(11):1211. Published 2017 Nov 3. doi:10.3390/nu9111211
19. Wintergerst ES, Maggini S, Hornig DH. Immune-enhancing role of vitamin C and zinc and effect on clinical conditions. Ann Nutr Metab. 2006;50(2):85-94. doi: 10.1159/000090495. Epub 2005 Dec 21. PMID: 16373990.

20. Hemilä H. Vitamin C and Infections. Nutrients. 2017;9(4):339. Published 2017 Mar 29. doi:10.3390/nu9040339
21. Gammoh NZ, Rink L. Zinc in Infection and Inflammation. Nutrients. 2017 Jun 17;9(6):624. doi: 10.3390/nu9060624. PMID: 28629136; PMCID: PMC5490603.
22. Rao G, Rowland K. PURLs: Zinc for the common cold–not if, but when. J Fam Pract. 2011;60(11):669-671.
23. Shankar AH, Prasad AS. Zinc and immune function: the biological basis of altered resistance to infection. Am J Clin Nutr. 1998 Aug;68(2 Suppl):447S-463S. doi: 10.1093/ajcn/68.2.447S. PMID: 9701160.
24. Tam, M., Gómez, S., González-Gross, M. et al. Possible roles of magnesium on the immune system. Eur J Clin Nutr 57, 1193–1197 (2003). https://doi.org/10.1038/sj.ejcn.1601689
25. Rehman K, Fatima F, Waheed I, Akash MSH. Prevalence of exposure of heavy metals and their impact on health consequences. J Cell Biochem. 2018 Jan;119(1):157-184. doi: 10.1002/jcb.26234. Epub 2017 Aug 2. PMID: 28643849.
26. REFF Jaishankar M, Tseten T, Anbalagan N, Mathew BB, Beeregowda KN. Toxicity, mechanism and health effects of some heavy metals. Interdiscip Toxicol. 2014;7(2):60-72. doi:10.2478/intox-2014-0009
27. Basov A, Fedulova L, Baryshev M, Dzhimak S. Deuterium-Depleted Water Influence on the Isotope 2H/1H Regulation in Body and Individual Adaptation. Nutrients. 2019;11(8):1903. Published 2019 Aug 15. doi:10.3390/nu11081903
28. Le HH, Carlson EM, Chua JP, Belcher SM. Bisphenol A is released from polycarbonate drinking bottles and mimics the neurotoxic actions of estrogen in developing cerebellar neurons. Toxicol Lett. 2008;176(2):149-156. doi:10.1016/j.toxlet.2007.11.001
29. Konieczna A, Rutkowska A, Rachoń D. Health risk of exposure to Bisphenol A (BPA). Rocz Panstw Zakl Hig. 2015;66(1):5-11. PMID: 25813067.
30. Mileva G, Baker SL, Konkle AT, Bielajew C. Bisphenol-A: epigenetic reprogramming and effects on reproduction and behavior. Int J Environ Res Public Health. 2014 Jul 22;11(7):7537-61. doi: 10.3390/ijerph110707537. PMID: 25054232; PMCID: PMC4113893.
31. Belyaev I, Dean A, Eger H, Hubmann G, Jandrisovits R, Kern M, Kundi M, Moshammer H, Lercher P, Müller K, Oberfeld G, Ohnsorge P, Pelzmann P, Scheingraber C, Thill R. EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses. Rev Environ Health. 2016 Sep 1;31(3):363-97. doi: 10.1515/reveh-2016-0011. PMID: 27454111.
32. : Johansson O. Disturbance of the immune system by electromagnetic fields-A potentially underlying cause for cellular damage and tissue repair reduction which could lead to disease and impairment. Pathophysiology. 2009 Aug;16(2-3):157-77. doi: 10.1016/j.pathophys.2009.03.004. Epub 2009 Apr 23. PMID: 19398310.
33. Cherry NJ. Human intelligence: the brain, an electromagnetic system synchronised by the Schumann Resonance signal. Med Hypotheses. 2003 Jun;60(6):843-4. doi: 10.1016/s0306-9877(03)00027-6. PMID: 12699709.
34. Price C, Williams E, Elhalel G, Sentman D. Natural ELF fields in the atmosphere and in living organisms. Int J Biometeorol. 2021 Jan;65(1):85-92. doi: 10.1007/s00484-020-01864-6. Epub 2020 Feb 8. PMID: 32034466.
35. Hunting ER, Matthews J, de Arróyabe Hernáez PF, England SJ, Kourtidis K, Koh K, Nicoll K, Harrison RG, Manser K, Price C, Dragovic S, Cifra M, Odzimek A, Robert D. Challenges in coupling atmospheric electricity with biological systems. Int J Biometeorol. 2021 Jan;65(1):45-58. doi: 10.1007/s00484-020-01960-7. Epub 2020 Jul 14. PMID: 32666310; PMCID: PMC7782408.