1. Genetikk, cellulær organisering, kontrollmekanismer og samhandling med omverdenen

Kroppen vår er et samfunn med rundt 50 trillioner celler. De kommuniserer, samarbeider med hverandre, deler informasjon, deler energi, forbruker, dør og fornyer seg. Det antas at alle celler i kroppen vår fornyes i løpet av 11 måneder. Det er et fellesskap som lever i harmoni og for det felles beste. Biologiske prosesser, som er interaktive, foregår i kroppen vår hvert sekund.

Hver celle er et «miniatyrmenneske». Hver celle er underlagt lovene som gjelder for organismen som helhet (fraktalprinsippet). En fraktal er en «geometrisk form som kan brytes ned i mindre deler, slik at hver del er en forminsket kopi av helheten» eller «lik seg selv».

Fraktal geometri er «et språk» eller en formel for hvordan alt fungerer i naturen. Fraktal erkjennelse betyr muligheten til å se helheten i delen.

I naturen er ingenting tilfeldig. Alt rundt oss, i strukturell og dynamisk forstand, er organisert etter regler som sikrer konstant bevegelse og selvkontroll.

For de som er interessert i å lese mer om fraktalstruktur, de matematiske proporsjonene og regelmessigheten til tallene som gjentar seg i naturen (Fibonacci Sequence) og formelen som verden rundt oss opererer i (Golden ratio), foreslår jeg at du leser Matthew K. Cross , Robert D. Friedman M. D, ´The Golden Ratio & Fibonacci Sequence: Golden Keys to Your Genius´(5). Eller du kan se en kort, to-minutters video https://youtu.be/nt2OlMAJj6o

Hver celle er et «miniatyr-menneske». Hver celle er underlagt lovene som gjelder for organismen som helhet (fraktalprinsippet). En fraktal er en «geometrisk form som kan brytes ned i mindre deler, slik at hver del er en forminsket kopi av helheten» eller «lik seg selv». Fraktal geometri er «et språk» eller en formel for hvordan alt fungerer i naturen. Fraktal erkjennelse betyr muligheten til å se helheten i delen.

La oss komme tilbake til den fraktale delen av oss selv-cellen. Celler er intelligente systemer som utfører mange funksjoner gjennom aktiviteten i de ulike delene: Cellekjernen, forskjellige organeller, cellemembran…

Dette er bare en rask oversikt over de mest sentrale delene:

---

Hvordan fungerer den indre kontroll? Hva er kontrollsentrene?

Hver celle har egne kontrollmekanismer som regulerer hvilket signal som skal overføres til cellen, hvilke reaksjoner som vil skje, hvor mye energi som vil bli produsert, forbrukt og hvor mye som skal leveres til cellesamfunnet, hvilke utslitte deler som vil bli renset og eliminert, hvordan en celle vil bli delt mens den leverer godt DNA til en nydannet celle; etc…

Hvordan kommuniserer cellene med hverandre i et så stort samfunn?

For at cellesamfunnet skal være synkronisert, fungere i samspill og med det endelige målet der alle er involvert i beskyttelse og vekst av organismen som helhet, er en høyere kontroll og sentral kommando påkrevd. Dette betyr et raskt og effektivt informasjonsmottak fra alle deler, rask behandling og rask reaksjon. Denne rollen spilles av nevro-hormon-immun nettverket (9,10). Hver del av dette nettverket har en spesifikk kontrollfunksjon, der hypothalamus er et sentralt kommandopunkt, synonymt med GPS-en, som vi bruker i retningsorientering (11).

Hypothalamus får, gjennom sine toveisforbindelser, informasjon fra indre organer, muskler, hud, hjerne, blod. Den kontakter andre reguleringssentre, justerer systemet og opprettholder således en stabil fysiologisk balanse, homeostase.

Så, hypothalamus er det sentrale kommandopunktet, men fullstendig kontroll krever at hele nettverket samarbeider. Navnet indikerer at dette nettverket består av nervesystemet, kjertlene med indre sekreter og deres hormoner, blod og lymfe. Gjennom en veldig forenklet ordning utføres dermed indre kontroll.

Som vi allerede har sagt, trenger hver celle kommunikasjon ved hjelp av en cellemembran – til det ytre miljø (dette er alt som er utenfor cellen, det intercellulære rommet, blod, andre vevsvæsker eller annen celle). Kommunikasjon med det ytre miljø er også viktig for organismen som helhet.

I et vakuum eller et annet isolert miljø ville vi neppe overlevd i mer enn et par minutter. Vår ytre «membran» som vi kommuniserer med omverdenen gjennom, er hud og sanser: øyne, ører, nese, tunge, hud og pinealkjertel («tredje øye»)

Hvordan kommuniserer vi med omverden? Hvordan utveksler vi energi?

Våre sanser mottar og overfører informasjon fra omverdenen, som deretter behandles i de mange sammenkoblede sentre i hjernen. Så blir handlinger og justeringer i kroppen sendt fra hjernen gjennom hypothalamus som er et reguleringssenter.

Det er viktig å forstå at når vi snakker om kommunikasjon, enten det er celle-til-celle, organ-til-organ, kropp-til-miljø for-hold, eller en annen type samspill, snakker vi om energiutveksling.

På skolen lærte vi at atomer, som de minste partiklene, har en positivt ladd kjerne sammensatt av protoner og nøytroner, og en negativt ladd kappe sammensatt av en sky av elektroner. Samspill mellom atomer oppnås når de positive og negative polene til atomer tiltrekker hverandre og så skaper molekyler. Så hver minste partikkel har energi, og i verdensrommet finns det ikke legemer eller systemer uten energi. Energi kan ikke ødelegges, den endrer form fra et legeme til et annen og alltid i samsvar med loven om å opprettholdelse av energi, den første av lovene for termodynamikk (12,13)

Vi er mottakere, ledere, transformatorer og strømaggregater. Her er noen eksempler: Vi mottar og tar opp lysenergi fra solen. Bestrålingen av menneskekroppen, basert på IR-spekteret, brukes diagnostikk (teletermografi). Det er en kartlegging av intensiteten av infrarød stråling som sendes ut av menneskekroppen på en gitt overflate ved hjelp av et IR-kamera. (14)

Vi mottar forskjellige lydfrekvenser utenfra: Musikk, lyden av havbølger, torden, osv. – samt ikke-auditive frekvenser (infra-sound og ultralyd). Vi overfører denne gjennom luft og ben. Vi behandler den (en følelse av glede ved å lytte til musikk, en følelse av frykt for lyden av torden) og vi produserer (pustelyder, hjerterytme osv.)

Vi er ledere av elektrisitet (mer presist – halvledere). Vi konverterer solens lysenergi til den elektriske aktiviteten i alle celler i kroppen vår (Albert Einstein ble tildelt Nobelprisen i 1921 for sin oppdagelse av loven om den fotoelektriske effekten.)

Vi måler den elektriske energien i hjertet med EKG, i hjernen med EEG, i musklene med EMG. Vi samhandler med jordens magnetfelt og enhetene rundt oss, spesielt mobil kommunikasjonsteknologi gjennom elektromagnetiske bølger. Det finnes et mye litteratur om vevsrespons på elektromagnetiske felt, først og fremst i området ekstremt lave frekvenser (ELF) og mikrobølgefrekvenser ( 15, 16, 17, )

La oss gjenta – livet vårt og helsen vår er baserte på energiflyt og energiomstilling (18)

Vi har reseptorer som mottar energi fra miljøet. Vi har også et kablingssystem og prosessorer som endrer energi fra en form til en annen i henhold til fysiologiske behov. Vi har egne kraftverk i celler, mer presist i mitokondrier, som tilpasser produksjonen av indre energi til behovene og forbruksnivået.

Hva er konsekvensene av dårlig kommunikasjon og forstyrret energiflyt?

Er det relatert til betennelse i kroppen?

For å få mer forståelse, vil vi i neste emne snakke om mitokondrier og energiproduksjon, vann som en universell budbringer og døgnrytme som en biologisk klokke.

1. Huda Y. Zoghbi, Arthur L. Beaudet, Epigenetics and Human Disease, Cold Spring Harbor Perspectives in Biology, Januar 2020
2. Simmons, D. (2008) Epigenetic influence and disease. Nature Education 1(1):6
3. Azam Moosavi, Ali Motevalizadeh Ardekani, Role of Epigenetics in Biology and Human Diseases, Iran Biomed J. 2016 Nov; 20(5): 246-258. doi:10.22045/ibj.2016.01)
4. Bruce H. Lipton, Ph.D The Biology of Belief
5. Matthew K. Cross , Robert D. Friedman M. D, The Golden Ratio & Fibonacci Sequence: Golden Keys to Your Genius
6. Nucleus Biology, The Editors of Encyclopaedia Britannica
7. Cell membrane, The Editors of Encyclopaedia Britannica
8. Mitochondria, Molecular expressions Cell Byology
9. Del Rey A, Besedovsky HO. Immune-Neuro-Endocrine Reflexes, Circuits, and Networks: Physiologic and Evolutionary Implications. Front Horm Res. 2017;48:1-18.
10. H.O.Besedovsky,A.Del Rey, Immune-Neuro-Endocrine Interactions: Facts and Hypotheses, Division of Immunophysiology, Institute of Physiology, Medical Faculty, Deutschhausstrafie 2, D-35037 Marburg, Germany

11. Seunggu Han, MD (March 1, 2018), Jill Seladi-Schulman PhD Hypothalamus Overview
12. Jim Lucas, What Is the First Law of Thermodynamics? Live Science Contributor May 19, 2015
13. Conservation of energy, Physics, The Editors of Encyclopaedia Britannica
14. Prof. Judith Fidy (2015), Light absorption affecting the human body Phenomena that produce light
15. Acharya R., Kumar D., Mathur G. (2018) Study of Electromagnetic Radiation Effects on Human Body and Reduction Techniques. In: Janyani V., Tiwari M., Singh G., Minzioni P. (eds) Optical and Wireless Technologies. Lecture Notes in Electrical Engineering, vol 472. Springer, Singapore
16. Feyyaz Ozdemir and Aysegul Kargi (June 21st 2011). Electromagnetic Waves and Hu man Health, Electromagnetic Waves, Vitaliy Zhurbenko, IntechOpen, DOI: 10.5772/16343.
17. Effects of Electromagnetic Fields on Organs and Tissues, National Research Council (US) Committee on Assessment of the Possible Health Effects of Ground Wave Emergency Network (GWEN).Washington (DC): National Academies Press (US); 1993.
18. Alberts B, Johnson A, Lewis J, et al. Energy Conversion: Mitochondria and Chloroplasts, New York: Garland Science; 2002.